Ti dager som rystet verden

I 1920 var USA på nippet til å bli en kommunistisk stat. Det skyldes èn mann. Han var journalist. En knakende god journalist som fikk Pulitzer-prisen for en reportasje som nær hadde gjort USA kommunistisk. Hadde Internett vært oppfunnet i 1920 - og hadde journalisten vært ansatt i en nettavis - hadde kanskje verden sett helt annerledes ut.

Historien er denne:

25. oktober (egentlig november) 1917 ble den tredje - og avgjørende - russiske revolusjon gjennomført, den som senere er blitt Oktoberrevolusjonen. I løpet av 10 dager var det hele over.

Russland var blitt kommunistisk.

Til stede var en amerikansk journalist, John Reed. Han skrev en øyevitneskildring av begivenhetene. Den ble publisert i en serie artikler i amerikansk presse utover våren 1918. "Live"-reportasjer hadde en litt annen betydning på den tiden; geografisk avstand og tid hadde en annen dimensjon den gang".

Artikkelserien ble kalt "10 dager som forandret verden", og vakte voldsom oppmerksomhet. Journalisten ble belønnet med den anerkjente og prestisjetunge Pulitzer-prisen for fremragende journalistikk. Artikkelserien ble senere utgitt i bokform av Pax Forlag i 1967. Jeg leste den da, og den gjorde et voldsomt inntrykk. Boken har fremdeles en fremtrende plass i min bokhylle. Artiklene var spennende og engasjerende; de var riktignok øyevitneskildringer med det øyeblikksformat det gir, men samtidig gnistrende god i sin analyse og oversikt.

En grunn til at artiklene ble så gode som de ble, var journalistens eget engasjement. John Reed var nemlig selv kommunist. Ikke det at artiklene var preget av proganda og ureflektert hyllest til kommuismens sak. Nei, engasjementet bare forsterket formidlingsevnen og analysen.

Artiklene vakte som sagt voldsom oppmerksomhet. Som direkte følge av disse artiklene - har forskere senere påpekt - økte oppslutningen om det amerikanske kommunistpartiet så sterkt at det i begynnelsen av 20-årene var i ferd med å bli ikke bare et stort, men også et godt organisert parti. FBI var alvorlig bekymret for at de skulle overta makten i USA.

Slik gikk det ikke. Men hvordan ville det gått hvis det samme hadde skjedd i dag? Artiklene ville ikke blitt publisert et halvt år etter at begivenhetene hadde funnet sted, men umiddelbart. Utbredelsen hadde også vært mye større. Og hadde det vært en Internett-avis på den tiden, kunne en straks fått lesernes reaksjoner og innledet en dialog. Totalt sett kunne effekten av artiklene vært større og kommet tidligere. De 10 dagene som rystet verden og forandret Russland - og senere Europa - kunne også ha forandret USA, hadde nyhetene vært formidlet gjennom Internett.

Riktignok fantes radioen på den tiden. Og radioen kunne jo formidle direkte. Men selv en kapasitet som Bertolt Brecht, så radioens begrensning. Han mente radioen fratok mennesket evnen til å kommunisere med andre mennesker. Brechts berømte "radioteori" - et apparat som ikke bare kunne sende, men også snakke; ikke bare isolere mennesker, men etablere forbindelser med mennesker - fikk snart oppslutning. Brecht ønsket medier som kunne skape muligheter for massedeltakelse i en sosial og sosialisert produktiv prosess. Han ønsket Internett-basert avis.

Teknologi-utviklingen har alltid hatt stor betydning for samfunnsutviklingen og politiske endringsprosesser. Internett spilte for eksempel en stor rolle for så vel Zapatista-geriljaen i Chiapas i den sydlige delen av Mexico i 1995, og da Boris Jeltsin omringet parlamentsbygningen i Moskva i 1993. Bits har større betydning enn bullets.

Det er ikke minst Kina oppmerksom på i våre dager: I 1993 begynte Kina å bygge ut et fiberoptisk kabelnett gjennom hele landet fra nord til sør. Som konsekvens har antall telefonlinjer økt fra 10 millioner i 1990 til 125 millioner. Mobilutbyggingen går enda raskere. Kina har i dag 60 millioner mobilabonnenter, mot 5 millioner for 5 år siden. Internett-utbredelsen går ennå hurtigere: fra 50 000 Internett-brukere i 1995 til 20 millioner i dag.

Grunnen til at kineserne nå satser så stort på teknologiutvikling er åpenbar: Denne utviklingen vil sette fart i den kinesiske økonomien og i utenlandske investeringer. Men det er langt igjen. E-handel er ikke bare avhengig av teknologiutbredelse, men også av andre faktorer. Det finnes ikke noe nasjonalt betalingssystem for kjøp av varer over Internett, distribusjonskanalene er elendige, og det er en åpenbar skepsis blant brukere om sikkerheten over nettet.

Men det viktigste av alt: Kina innser at denne teknologiutviklingen også kan brukes som våpen for undergraving av det politiske system. De har derfor satt i verk tiltak for å få kontroll over Internett:

  • Tilgangen til Internett kontrolleres av det statlige teleselskapet
  • Kinesiske myndigheter pålegger bedrifter og enkeltpersoner å bruke kinesisk kryperterings-software for å kunne kontrollere innholdet i meldinger etc.
  • Det er utarbeidet klare Internett-policies som gjør det mulig for kinesiske myndigheter å slå ned på innhold som er en trussel mot statens sikkerhet - uten at det er klart definert hva det er
  • Det er bare tillatt å publisere nyheter som tidligere har vært publisert i offisielle kinesiske organer.

Det er imidlertid et spørsmål om teknologien kan kontrolleres. Når den først er etablert, kan den brukes politisk. USA kunne blitt kommunistisk i 1920-årene. Kina kan bli demokratisk i begynnelsen av det 21. århundre.

For dette vet vi jo av erfaring her i landet.

Norge er det første land i verdenshistorien som har gjennomført et statskupp ved bruk av moderne teknologi skapt til å formidle nyheter og informasjon.

Begivenheten fant sted 9. april 1940 kl. 19.30. Åstedet var eter-mediet NRK. Ikke et skudd ble avfyrt.

Quislings tale over radio var nok.

* * *

(John Reed var født i 1887 i Portland, Oregon, Han ble uteksaminert fra Harvard i 1910, og ble først lagt merke til som journalist da han skrev om Pancho Villas revolusjon i Mexico. I 1917 var han med på stifte det amerikanske kommunistpart, og ble sovjetisk konsul i New York i 1920. Han kom imidlertid aldri til å tjenestegjøre i den stillingen. Han døde i Moskva i 1920, bare 33 år gammel).

Til toppen