Til retten for teletorg-regning på 100.000,-

Kunden mener han ikke har ringt teletorgtjenester. Telenor Mobil er uenig. Eidsivating Lagmannsrett skal avgjøre.

En kunde hos Telenor Mobil ligger an til å måtte punge ut med over 100.000 kroner dersom han taper en sak i Eidsivating Lagmannsrett som Telenor Mobil har anlagt.

Kunden har allerede tapt saken i Nedre Romerike herredsrett, som i september i fjor dømte kunden til å betale nær 90.000 kroner, inkludert både et ringebeløp på vel 36.000 kroner, renter på vel 32.000 og Telenors saksomkostninger på vel 20.000 kroner.

Om Telenor Mobil skulle tape saken, risikerer selskapet å møte en rekke andre tilsvarende saker fra kunder som mener å være fakturert med langt høyere ringebeløp og for samtaler en mener en ikke har tatt.

Saken er derfor prinsipielt interessant i forhold til hva en mobilkunde må bevise for å slippe å betale, og hva Telenor Mobil må bevise for at kunden skal betale en faktura.

Kundens historie startet i juli 1997 da han tegnet et abonnement hos Telenor Mobil. Fram til mai 1998 ble det sendt flere regninger til kunden, de fleste med svært høye teletorgkostnader. Disse ble betalt, men i mai 1998 var det et utestående beløp på 10.000 kroner som gjorde at abonnementet ble stengt. Beløpet ble betalt i juli og abonnementet åpnet igjen i august.

Fram til desember ble det sendt ut fem fakturaer for teletorgtjenester pålydende 36.000 kroner, men disse ble ikke betalt og var det som foranlediget Telenor Mobils krav.

Kunden bestrider kravet fra Telenor Mobil og mener han ikke skal betale for teletorgtjenestene, fordi han mener han ikke har ringt teletorgtjenester. I hans forklaring heter det at allerede da de første fakturaene kom i september 1997 ringte han til Telenor Mobil og ønsket telefonen sperret for slike tjenester. Dette ble gjentatt både skriftlig og muntlig da flere regninger med høye teletorgutgifter kom.

Da han betalte et innkassovarsel på nesten 11.000 kroner i juni 1998 var det fordi Telenor Mobil hadde lovet å gå igjennom sine systemer og melde videre til kunden hva de fant. Da telefonen ble åpnet for trafikk igjen i august, hadde han ikke mottatt noen tilbakemelding fra Telenor Mobil.

Han ringte da til kundeservice som bekreftet at hans telefon var sperret for teletorgtjenester.

Likevel fulgte det fem fakturaer ut over høsten 1998 og hver gang tok kunden ifølge sin forklaring i byretten kontakt med Telenor Mobil. Kunden mener ingen kan ha hatt tilgang til hans mobiltelefon, og mener at hans telefon er utsatt for sporadisk tapping.

Saken i lagmannsretten dreier seg om fem fakturaer og om kunden skal betale disse, skriver herredsretten i sin dom.

På den ene siden står Telenor der ansvaret for bruken av et mobilabonnement alltid påligger kunden i henhold til selskapets abonnementsvilkår. Telenor er bare ansvarlig dersom det skjer innbrudd eller manipulasjon i selskapets tekniske systemer forårsaket ved feil eller mangler fra Telenors side.

Da herredsretten behandlet saken i fjor, skrev dommeren at det var usannsynlig at telefonen var tappet eller klonet. Retten fant det også usannsynlig at den saksøkte fra september 1997 ved flere anledninger per brev og telefon ba Telenor om at hans mobilabonnement skulle stenges for teletorgtjenester.

Telenor Mobil har ikke registrert henvendelser fra kunden, og kunden har også betalt de første regningene fra selskapet på tilsammen 34.000 kroner, der teletorgtjenester utgjorde 27.000 kroner.

Herredsretten mente at dette var underlig dersom vedkommende allerede hadde anmodet Telenor om å sperre telefonen mot teletorgtjenester.

Herredsretten konkluderte med at saksøkte måtte betale de ubetalte fakturaene med renter og motpartens sakskostnader - i tillegg til egne sakskostnader.

Saken ble anket til lagmannsretten som behandlet saken mandag og tirsdag denne uken.

Telenor har ikke kunnet legge fram noen spesifiserte utskrifter av kundens samtaler, noe Telenors prosessfullmektig Rolf Christensen sa ikke lot seg gjøre fordi Telenor ikke kan lagre opplysninger i mer enn seks måneder.

Kundens advokat, Ola Fæhn, sa i sin avslutningsprosedyre i retten at saken dreier seg om to spørsmål: Det ene om det er sannsynlig at kunden har sperret sitt abonnement mot teletorgtjenester, det andre om det er sannsynlig at han har ringt teletorgtjenestene.

Fæhn mente at det var Telenor Mobil som måtte bevise at hans klient hadde foretatt oppringningene.

Han mente at Telenors systemer gjorde det umulig for en kunde å føre bevis for sin sak. Fæhn sa også at Telenor som den profesjonelle tilbyder av en tjeneste måtte ha et ansvar, og viste blant annet til at Telenor i 1998 mottok 31.000 klager fra kunder der 10.000 av klagene ble imøtekommet.

Forsvareren pekte på kundens ringemønster og gode økonomi som argumenter for at han ikke har ringt teletorg, i det minste hvis han ikke hadde tenkt å betale, og argumenterte for at Telenor var ansvarlig for saken når selskapet ikke sperret tjenestene kunden bad om.

Fæhn spurte også om kunden hadde noe å tjene på å lyve for retten, noe som i ytterste konsekvens kan føre til et ekstrautlegg på mellom 100.000 og 150.000 kroner. Han la vekt på sannsynligheten i saken og mente at den kom tiltalte til gode.

Telenors advokat anførte i sin prosedyre at det ikke var tekniske forhold som førte til at kundens telefon var tappet, og mente også at selskapets fakturasystem ga et grunnlag som var så godt som 100 prosent vanntett, og mente derfor at selve fakturaene var korrekte.

Han erkjente at saken ikke var så godt belyst i og med at spesifiserte regninger ikke finnes. Årsaken til det, sa han, var at kunden ikke har bedt om det, og viste til bestemmelser gitt av Datatilsynet vedrørende lagring av kundeopplysninger, der grensen er satt til maksimalt seks måneder.

- Telenor har heller ingen interesse i å ikke etterkomme en slik anmodning, sa han. Christensen mente at det i denne saken ikke var "tilstrekkelig med teoretiske feilkilder", som han formulerte det, og konkluderte med at om det var feil ved faktureringen så ville det være en gjennomgående systemfeil. Det mente han det ikke kunne påvises var snakk om i dette tilfellet.

Christensen sa at i alle klager der det er rimelig tvil, vil Telenor gi kunden medhold. Men, som han viste til, Telenor har ikke registrert klager eller stoppmeldinger fra kunden, noe som er normalt i kontakt med kunden.

Domsavsigelse i saken ventes om en måneds tid.

Til toppen