Tilbake til utgangspunktet

Etter tre uker med hektisk diplomati og lobbyisme i Geneve, står Internett tilbake uten opphavsrettslige regler tilpasset den digitale tidsalder.

Slik oppsummerer den norske delegasjonslederen, ekspedisjonssjef Helge Sønneland i Kulturdepartementet, resultatet etter maratonkonferansen.

- De gamle reglene for opphavsrett for gjelde også for den digitale tidsalder. Vi har ikke fått noen ny internasjonal traktat for opphavsrett. På den annen side har vi heller ikke fått noen traktattekst som pålegger oss noe. Dermed kan du si at vi er tilbake til utgangspunktet, sier han til digi:media.

Tidligere idag kom Sønneland tilbake til Oslo etter å ha sittet i forhandlinger fram til midnatt i går kveld. Først klokka to i natt kunne en sliten delegasjonsleder undertegne avtalen på vegne av den norske regjeringen.

Den norske delegasjonen ble også skyteskive for opphavsrettsorganisasjonene under konferansen, da den la frem et forslag som skulle gjøre det tillatt for å nettbrukere å lagre opphavsrettslige verker. Den norske delegasjonen mente dette ville være å tilpasse dagens regelverk til Internett. Fra organisasjoner som Kopinor ble imidlertid delegasjonen beskyldt for å redusere opphavsretten på Internett.

- Det var et hett tema under konferansen. Alle typer lobbyister var også rikelig representert, så det var en del tautrekking fram og tilbake. De siste tre ukene har vi forhandlet fram til både klokken ett og to på natten, forteller Sønneland.

Resultatet ble ifølge ekspedisjonssjefen at delegatene ble enige om å være uenige. Norge fikk ikke den internasjonale standarden for opphavsrett på Internett som delegasjonen ønsket. På den annen side vil heller ikke alt på Internett automatisk omfattes av opphavsretten, slik de opphavsrettslige organsisasjonene ønsket.

Den traktatteksten delegatene nå tar med seg hjem, vil sikre opphavsretten for plateprodusenter og utøvende plateartister. Også aksessleverandørene kan notere en halv seier i Geneve. Etter traktatteksten vil mellomlagring av opphavsrettslige verker være tillatt på aksessleverandørenes servere, slik det i dag gjøres.

Noe utvidet vern for skuespillere på Internett, som vi har i Norge, men som står svakt i USA, ble imidlertid ikke traktatfestet under konferansen. Det ble heller ikke det mest kontroversielle forslaget, om opphavsrett for databaser. Fra amerikansk hold ble det under konferansen hevdet at dette databaseforslaget ville gjøre det mulig å hevde opphavsrett på fakta, ved å legge det inn i databaser. Sønneland mener imidlertid at dette er en misforstått tolkning av databaseforslaget.

- Dette er helt i strid med den europeiske forståelsen av denne type opphavsrett. Forslaget hadde en grensedragning av at det skal være en betydelig investering i en database for å kunne kreve opphavsrett på informasjon som i utgangspunktet ikke er originalt og derfor ikke omfattes av den ordinære opphavsretten. Sportsresultater og fakta stod derfor helt utenfor dette forslaget, mens derimot telefonkatalogen ville kunne blitt omfattet.

Den traktatteksten som nå foreligger er ikke internasjonalt bindene før den ratifiseres av tredve deltakerlandene nasjonalt.

- Konferansen har gitt oss en situasjon vi kan leve med. Den har løftet opp en diskusjon som er viktig og som ellers ikke ville ha kommet. Så får vi heller arbeide med å finne løsninger på nasjonalt og europeisk plan, sier Sønneland.

Den neste internasjonale konferansen, der databaseforslaget vil komme opp igjen sammen med nye problemstillinger i forhold til digital kringkasting, vil foregå i Thailand til våren.

Til toppen