Under egen tittel "Telenett og mediemakt" har professor Rolf Nordhagen ved USIT levert denne kommentaren til digi.no:
Nyhetsbildet er for tiden opptatt av fusjoner og utvikling av telebedrifter mot mediekonserner. En side ved utviklingen er lite fremme, hvilken rolle vil eierskap til selve distribusjonsnettet for medietjenestene spille ? I telenettet er den mest verdifulle delen det lokale aksessnettet til den enkelte abonnent, i Norge bygget opp over decenniers investeringer av et statlig televerk.
Det er nødvendig å trekke et skille mellom selve distribusjonsnettet, og de tjenester nettet skal formidle.
Uten et slikt skille vil klare monopolsituasjoner oppstå. Vi kjenner en lang rekke diskusjoner og søksmål fra mindre teleoperatører om adgang til å bruke eksisterende infrastrukturer, enten Telenors nett eller mobilnettene. Disse mener å kunne tilby vesentlig billigere telefontjenester enn f.eks. Telenor, og har vel faktisk ført til et prispress på Telenors tjenester, med unntak av abonnementsavgiften. Et eksempel på en klar monopolsituasjon er kabelnettene, hvor den enkelte abonnent er låst til eieren av kabelen, og ikke kan skifte til hva som kunne vært et bedre tilbud, og derfor heller ikke kan utnytte eventuell priskonkurranse. Fornuftig nok har norske boligbyggelag utarbeidet kontrakter, hvor de forbeholder seg eiendomsretten til egne kabler. Det beste moteksempel er frikoplingen av elektriske kraftleveranser fra selve nettet, hvor det nå tilbys lavere kraft i konkurranse med de tidligere lokale monopolleverandører.
Det må stilles et stort spørsmålstegn om sammenblanding av tjenesteleveranser og eierskap til aksessnettet.
I dag driver f.eks. Telenor Forskning utvikling av tjenester for telemedisin og for støtte til helsetjenester, i og for seg viktige nye tjenester som kan leveres over nettet. Men hvordan er dette tenkt ? Vil Telenor bygge opp egne nett for slike tjenester, for å utelukke konkurrenter, eller vil disse tjenestene være forbeholdt egne abonnementer som bare kan inngås tilknyttet Telenors nett ? Min modell for tjenester levert over nett, er ett nett åpent for alle tjenestetilbydere, hvor tjenestene konkurrerer på pris, sikkerhet, brukeregenskaper og kvaliteter, og som derfor også er åpent for innovasjon og nye tjenester.
Problemstillingen er ytterligere aktualisert gjennom kommunalminister Enoksens initiativ om et høykapasitets nett til alle (noe denne innsender har ivret for i 10 år). Hvem skal eie nettet ? Å legge stamnett med høy kapasitet mellom sentraler, krever riktignok i dag betydelige investeringer, men er utbyggingsmessig rimelig enkelt.
En svensk utredning om bredbåndsnett til folket foregriper Enoksens initiativ. Men i motsetning til de meget høye beløp norske bransjefolk beregner, størrelsesorden 50 milliarder kroner, finner de svenske utrederne, med et mer nøkternt standpunkt, langt lavere beløp, 7 - 10 milliarder.
Dette skyldes i hovedsak at de trekker inn begrepet "kanalisering". Ved å basere seg på eksisterende "kanaler", kabelgater, rørledninger, kabelstrekk og så videre, blir det vesentlig billigere å trekke frem de fiberoptiske kabler som i dag er det beste alternativ for fremføring av høykapasitets teletjenester. Men forutsetningen er naturligvis at man kan bruke eksisterende aksessnett frem til den enkelte husstand. Igjen er eiendomsretten til den siste del av distribusjonsnettet avgjørende.
Åpen adgang gjelder ikke minst Internett. Vi ser hvordan mange land (Kina, Singapore), med ønske om sterk politisk og/eller moralsk styring av sine borgere, via sine statlige monopoler legger inn filtre for uønsket informasjon. Hittil har ingen i våre deler av verden, verken private eller statlige mediemakter, lagt hindringer for åpen adgang til nettet. Et brukbart regelverk for sammenkopling av nettverk (utviklet av Internett-brukere før de store, kommersielle interessene dukket opp) gir åpen tilgang mellom de enkelte tilbydere av nettjenester. Mange av oss er bekymret for om denne situasjonen kan forsette, nå når de kommersielle interessene virkelig ser ut til å ta av. Merk at dette ikke er en særlig aktuell problemstilling for kjempefusjonen mellom Time Warner og America Online, de eier ikke noe aksessnett. Hvis de derimot skulle fusjonere med et stort "televerk" som f.eks. AT&T, bør klokkene ringe. Det gjelder også forslaget om å slå sammen NRK og Telenor. I dette tilfellet må aksessnettet skilles ut som et eget selskap. Men da er kanskje Telenor lite verdt ?
Eller er hele problemstillingen uaktuell når vi om få år har tilgang til høykapasitets, trådløse ("mobile") tjenester, forutsatt konkurranse i markedet?
_logo.svg.png){kind=logo}
Rolf Nordhagen
Les mer om norsk bredbåndnett:
Sats på satellitt for norsk bredbåndsnett!
Blar opp 250 mill. for tilgang til Telia/Telenors fiberring
IT-bransjen lanserer plan mot EnoksenLes mer om professor Rolf Nordhagen:
Norsk komitévelde følger opp Sovjet-veldet
Norges Internett savner et aktivt fellesskap
Nettet kan gi bedre internasjonal forståelse
