Jordbrukere kan ikke temme været. Med tilpassede dataverktøy er det enklere å gjøre noe med det. (Bilde: REX/Steve Gottlieb/All Over Press)

Tjente milliarder på åpne data

Climate-gründerne solgte kompetanse innen værdata.

2. oktober i år fortalte bioteknologigiganten Monsanto (12 milliarder dollar i årsomsetning) at de hadde kjøpt oppstartselskapet The Climate Corporation for 930 millioner dollar, tilsvarende 5,5 milliarder kroner.

Tilfellet brukes av McKinsey Global Institute som kroneksempel på bruk av åpne data til å skape verdier, i rapporten Open data: Unlocking innovation and performance with liquid information.

    Les også:

«Råmaterialet» til Climate Corp er i all hovedsak gratis: Det består av data som fritt kan lastes ned fra nettet. De har bygget opp et egnet lager for 30 år med værdata, 60 år med avlingsdata og 14 terabyte med jordsmonndata, som er tilgjengelige fra USAs føderale og lokale myndigheter, og som oppdateres kontinuerlig. De har daglig tilgang til værdata fra 2,5 millioner målepunkter, som de kverner gjennom avanserte modeller. Jordsmonndataene omfatter 150 milliarder observasjoner. Til enhver tid forvalter Climate Corp i overkant av 50 terabyte med data.

Dette råmaterialet ligger til grunn for tjenester der formålet er å redusere risikoen ved å drive jordbruk.

Nettskytjenesten Climate.com er et beslutningsstøtteverktøy for jordbrukere. Det bygger på detaljerte og oppdaterte lokale data. Verktøyet brukes til å planlegge hvilke vekster bør plantes i hvilke åkrer, når det bør sås eller høstes, og hva slags plantevernmidler som er mest hensiktsmessig. Det brukes til å spå hvordan avlingene er i ferd med å utvikle seg og til å vurdere tiltak for å gjøre det beste ut av en gitt situasjon. Det kan også brukes til å vurdere markedet, og finne ut når og til hvem det kan lønne seg å selge det man produserer.

Selskapet tilbyr også ulike typer forsikring. Mens statlig amerikansk jordbruksforsikring – den er bedre utbygget enn landets helseforsikring – kompenserer for skade ved flom og andre naturfenomener, kompenserer «Total Weather Insurance» (TWI) fra Climate Corp for tap av inntekter. Polisen spesifiserer hvilke forhold som trigger utbetaling. Siden Climate Corp løpende overvåker lokale værforhold, skjer utbetalingen automatisk: Blir været for dårlig kommer pengene på konto, uten at jordbrukeren må levere noen form for melding eller søknad.

I tillegg tilbys spesiell forsikring mot hagl og tørke.

Climate Corp ble stiftet i 2006 under navnet Weatherbill.

Gründerne var to tidligere medarbeidere i Google, David Friedberg og Siraj Khaliq. De rekrutterte fra Google og fra andre Silicon Valley-bedrifter. Omsetning er ikke oppgitt. Finansieringen skal hittil ha nådd opp mot 60 millioner dollar. Kombinert med sju års innsats har dette altså resultert i et selskap som en spesialist innen bioteknologi finner det regningssvarende å kjøpe for 930 millioner dollar.

Poenget er at Monsanto selv er overbevist om at det globale jordbrukets framtid er avhengig av «big data» og avledede tjenester. Det nytter ikke lenger bare å satse på plantevernmidler og genmodifisering.

De kjøper ikke Climate Corp på grunn av deres tjenester, men på grunn av kompetansen innen «datavitenskap» som tjenestene bygger på, og som skal legges til grunn for helt nye tjenester. Ordbruken er ny: Det dreier seg ikke om «computer science» (informatikk), men om «data science», altså vitenskapen om å gjøre data til innsikt.

Monsanto ser på datavitenskap som «det neste store gjennombruddet» innen jordbruk. Kjøpet av Climate Corp legger grunnlaget for en helt ny framtid for den delen av Monsantos forretning som går under navnet Integrated Farming Systems.

Det vil ikke si at Climate-tjenestene skal legges ned. Tvert om: De skal videreutvikles og inngå i en rekke tjenester som til sammen skal bidra til ikke bare større økonomisk trygghet for jordbrukere, men også økt produktivitet og effektivitet. Mens Climate holder seg til USA, har Monsanto et globalt perspektiv. Konsernet ser for seg at dette kan vokse til et forretningsområde som kan øke omsetningen med opptil 20 milliarder dollar.

I USA snakkes det, ifølge Bloomberg, om en ny æra innen landbruket, døpt «Precision Agriculture». Tanken er at planters vekst og vekstforhold skal overvåkes lokalt med pinlig nøyaktighet. Jordbrukeren skal kunne se, på en skjerm, hvordan det står til med fuktighet og næringsinnhold ned til hver kvadratmeter i hvert jorde. Satellittbilder skal analyseres automatisk for å fortelle nøyaktig hvordan avlingen vokser på den samme kvadratmeteren. Mulige tiltak skal kunne simuleres automatisk for å gi hensiktsmessig veiledning i sanntid.

Monsanto har selv lagt ned betydelige ressurser i et konsept kalt FieldScripts.

Visjonen her er at avgjørelser som jordbrukeren tar på grunnlag av innsikt fra alle slags innsamlede data, skal kunne uttrykkes i form parameterstyrte applikasjoner til jordbruksmaskineri. Utstyret som forbinder data med jordbruksmaskineri, gir seg selv: et nettbrett.

Monsanto ser for eksempel for seg at jordbrukeren, etter å ha rådført seg med tjenesten, bestemmer seg for å plante bygg på et bestemt jorde. Tjenesten gjør sine analyser og prognoser, og finner fram til hvor tett det bør sås på ulike steder på jordet med tanke på maksimal avling. Instruksene oversettes til parametere for såmaskinapplikasjonen. Denne kjøres på et nettbrett, der den gjør bruk av brettets GPS. Til slutt er det bare å kople nettbrettet til såmaskinen, og så i vei.

Det er et stykke fram før dette kan skje. Til Wall Street Journal forteller Monsanto at FieldScripts per i dag kan gi en jordbruker støtte i «25 til 30 store avgjørelser» i året. Når de får integrert Climate-teknologien, vil dette øke til «over 40 ulike store avgjørelser», rundt hva som skal plantes hvor, hvor dypt det skal sås, samt type og mengde plantevernmiddel.

Monsanto foraktes i Europa fordi de identifiseres med GM-mat (genetisk modifisert). Ideene deres rundt datastøttet jordbruk er kanskje mer spiselige.

Til toppen