Midt på 1990-tallet tapte Apple en plagiatsak mot Microsoft Windows. Ifølge sine egne argumenter i denne saken skulle deres evne til innovasjon vært varig knekket. I stedet skapte de iMac, iPod, iPhone og iPad. Kanskje Apple innerst inne håper å tape patentsaken mot Samsung, i håp om at det vil utløse en ny bølge med innovasjon?

Tøft for juryen i Apple vs Samsung

Skyld krever enstemmighet, og de skal også regne ut eventuell erstatning.

Etter tre uker med vitneavhør og rettsforhandlinger, vil en jury på ni medlemmer denne uken avgjøre en av IT-historiens mest innviklet patentsaker, mellom Samsung og Apple, som føres for en distriktsdomstol i San Jose i delstaten California.

Apple påstår at Samsung har kopiert formgivning og patentert teknologi fra deres mobiltelefon iPhone og nettbrett iPad, og krever opptil 2,5 milliarder dollar i kompensasjon. Apple krever videre at salg av Samsungs nettbrett og smartmobiler i Galaxy-serien forbys i USA. I et motsøksmål fra Samsung heter det at Apple har krenket deres design- og teknologirelaterte patenter. Samsung krever en erstatning på 422 millioner dollar fra Apple. Søksmål og motsøksmål behandles i samme rettssak.

Dommer Lucy Koh og partenes advokater har brukt de siste dagene til å forhandle om to viktige dokumenter som legger premissene for juryens avgjørelse: Rettsbelæringen som dommeren skal lese opp i kveld norsk tid, og skjemaet for selve kjennelsen.

Skjemaet skal være på 21 sider, hovedsakelig fylt med «ja» og «nei» spørsmål av typen «krenkes patent X av funksjon eller egenskap Y på apparat Z».

Dommer Koh oppfordret også partene til å prøve en siste gang å snekre sammen et forlik. I retten i går fikk hun høre at begge selskapers toppsjefer – Tim Cook og Kwon Oh Hyun – nettopp har snakket sammen over telefon, og at samtalen ikke førte fram.

Saken er, mildt sagt, svært kompleks.

Dommer Koh uttalte i går frykt for at juryen kan gå i surr, og at hun selv har opplevd det som utfordrende å forstå hva det dreier seg om. For å svare «ja» på et spørsmål om patentkrenkelse, må juryen være enstemmig. Hvis ett medlem nekter å si «ja», blir svaret «nei».

Koh har varslet at hun vil instruere juryen om at de må ta i betraktning at ingen av partene har oppfylt sine forpliktelser med tanke på å hindre bevisforspillelse. Belæringen skal videre gå på lovanvendelse og hva som er relevant og ikke relevant i vurderinger av vanskelige spørsmål som hvorvidt et patent er gyldig eller ikke. Juryen kan ikke nøye seg med å vurdere hvorvidt et patent er krenket eller ikke, de må også ta stilling til hvorvidt patentet er gyldig. Det er rettssystemet og ikke USAs patentkontor som avgjør hvorvidt et innvilget patent er gyldig.

Noe av det som gjør saken spesielt vanskelig, ifølge uttalelser til Wall Street Journal fra Jorge Contreras, lektor ved American University Washington College of Law, er at den omfatter tre ulike kategorier av krenkelser: Noen av påstandene i søksmål og motsøksmål dreier seg om fysisk utforming av mobiltelefon og nettbrett. Andre dreier seg om apparatenes egenskaper og bruksmåter. En tredje kategori dreier seg om påstander knyttet til anvendelser av teknologi for trådløs kommunikasjon.

Dommeren har måttet forholde seg til skarp uenighet mellom partene knyttet til utformingen av skjemaet som juryen skal legge til grunn for sin kjennelse.

Apple ønsker at spørsmålene skal utformes etter modellen «er dette patentet krenket av dette apparatet?», mens Samsung ønsker den mer nyanserte modellen «er dette patentet krenket av denne applikasjonen eller denne egenskapen på dette apparatet?». Uenigheten kan tolkes som en gjenspeiling av at Samsung føler seg på defensiven: Ved å gi juryen flere spørsmål å ta stilling til, håper de å redusere andelen fellende svar på Apples påstander.

Der juryen svarer «ja» på at et patent er krenket, står de overfor en stor utfordring: De må beregne hva krenkeren har tjent på krenkelsen, og hvor mye offeret har krav på som erstatning. Regnestykkene som er lagt fram under rettsforhandlingene spriker enormt. Samsung har kontret Apple krav om 2,5 milliarder dollar med et oppsett som skal vise at de påståtte patentkrenkelsene umulig kan ha kostet Apple mer enn så vidt i overkant av 27 000 dollar.

Selv om det ikke er opplagt at Samsung har krenket Apples rettigheter i juridisk forstand, er det helt opplagt at Samsungs Galaxy-mobiler og -brett har kopiert egenskaper, funksjonalitet og design fra Apple.

Dette gikk blant annet fram av et 132-siders strateginotat som Samsung sirkulerte i 2010, og som har vært flittig brukt av Apple til å underbygge sine påstander. Her er det for eksempel side opp og side ned med detaljerte sammenlikner mellom iPhone og Samsungs egne modeller.

På den andre siden er det også like opplagt at Apple ikke har noe prinsipielt i mot å kopiere andre, for eksempel Samsung, når de går foran med et godt eksempel.

Tidlig i rettsforhandlingene la Samsung fram en e-post fra Apple-direktør Eddy Cue til toppsjef Tim Cook, der Cue argumenterer for at også Apple må lage nettbrett med sju tommers skjerm, i tråd med Samsungs praksis men i strid med Apples – og avdøde Steve Jobs’ – offisielle syn.

Begrunnelsen for selve patentordningen er å verne innovatører mot plagiat. Begrunnelsen hviler på en antakelse om at kopiering motvirker fornyelse: For å fremme innovasjon må man legge hindringer i veien for dem som kun vil kopiere.

Innen IT er denne begrunnelsen kontroversiell. Tilhengere av åpen kildekode har motsatt standpunkt: Kopiering, i form av fri tilgang til resultatet av andres skaperkraft, fremmer fornyelse. Når alle kan komme med forbedringer skapes en forsterket kollektiv kreativitet.

Tidligere denne måneden publiserte to professorer ved University of Virgina boka The Knockoff Economy: How Imitation Sparks Innovation. Argumentasjonen her er at bransjer der immaterielle verdier sirkulerer fritt, er mer innovative enn der bedrifter og individer hegner om opphavsrett og egne oppfinnelser. Et eksempel er motebransjen, der det ikke er anledning til å patentere design. Man kan ikke selge falske Gucci-vesker, men man kan gjerne kopiere dem, bare man selger dem under eget varemerke. Og motebransjen, som man vet, trives godt.

I en kommentar i Harvard Business Review snur James Alworth dette argumentet mot Apple. Han viser til Apples søksmål mot Microsoft midt på 1990-tallet, da Apple hevdet at Windows plagierte Mac-grensesnittet, og påstod at de ikke kunne fortsette å være innovative dersom det var «fritt fram» for andre å kopiere deres kreative produkter. Apple tapte saken, og det ble «fritt fram» for enhver å kopiere deres grafisk brukergrensesnitt. Så er spørsmålet: Hva skjedde med Apple evne til å lage innovative produkter? De motsa seg selv ved å skape historiens mest spennende serie av forbrukerelektronikk: iMac, iPod, iPhone og iPad.

Kanskje Apple innerst inne håper at de vil tape saken mot Samsung, slik at de vil kunne fortsette å fornye seg i minst samme takt som tidligere.

Til toppen