Torbjørn Jagland og Internett

Arild Haraldsen har lest Torbjørn Jaglands dagbladkronikk, og finner grunn til å spørre hvorfor ingen politikere kan ta den teknologiske utviklingen på alvor.

"Dagens politiske partier og ideologier, det samfunnssystem vi i dag har og de organisasjonsmodeller vårt arbeidsliv har vært bygget opp etter, er et resultat av de teknologiske endringer som fant sted for hundre år siden. Ved inngangen til det 21. århundre er disse modeller og ideologier i ferd med å falle fra hverandre. Rett og slett fordi vi står overfor en ny teknologisk virkelighet."

Omtrent slik skrev en presset og stresset opposisjonsleder i en dobbeltkronikk i Dagbladet i forrige uke. Kloke ord. Og Torbjørn Jagland fortsetter med å foreslå fylkeskommunen oppløst, og at lederen i Arbeiderpartiet bør velges direkte.

Det er derfor grunn til å spørre: Hvorfor er det ingen politikere som kan ta den teknologiske utviklingen på alvor?

Norge er en typisk eksportrettet nasjon. Det vi eksporterer er fysiske varer. I fremtiden vil det ikke lenger være varer, men tjenester som eksporteres - og importeres.

Et typisk eksempel er finanssektoren. Bank- og finans har aldri dreid seg om å flytte penger; det har alltid dreid seg om å tilby informasjon og kunnskap. Internett muliggjør 24-timers tilgjengjelighet av finansielle tjenester - verden over. Politikerene behøver ikke å konsentrere seg om å sikre nasjonalt eierskap i sentrale finansinstitusjoner. Der er ikke der den politiske styringen ligger.
Mer om dette?

Norge er blant de land i verden som har flest Internett-tilganger pr. innbygger. Allikevel henger Norge etter i å utvikle den nye handelsformen: elektronisk handel. Hva er årsaken? Regulatoriske tiltak i form av skattepolitikk, moms- og avgifter og manglende tilpasninger av forbrukerlovgivning og personvern - og et dårlig utbygget postalt distribusjonssystem. Mens andre land løser disse problemene, sleper Norge bena etter seg.

Hvorfor er e-handel viktig? Fordi de aktørene som først vet å utvikle det potensialet den nye teknologien har, også vil bestemme spillereglene på det nye markedet. I stadig større utstrekning vil vi kjøpe varer og tjenester over Internett - sannsynligvis av utenlandske bedrifter, mens e-handelen her hjemme vil henge etter. Når det blir lettere å handle utenlands, er det det samme som å importere varer og tjenester. Og for orden skyld: import nedlegger arbeidsplasser; eksport skaper arbeidsplasser.

Det er derfor en stor utfordring for norske myndigheter å fjerne elementer som i dag hemmer utviklingen av e-handel, og samtidig besørge at både kjøper og selger får den beskyttelse og de rettigheter som denne nye handelsformen innebærer. St.meld. 41 varslet flere tiltak for å få det til. Hittil har lite skjedd.

Jagland innleder sin kronikk med å peke på hvordan ny teknologi ved innledningen til dette århundre sprengte tradisjonelle organisasjons- og samfunnsmodeller. Telegrafen, jernbanen og andre teknologier kuttet kostnader, åpnet opp nye markeder og la grunnlaget for økt produkt- og kunnskapspredning. Alt dette ble grunnlaget for den kraftige økonomiske vekst vi har opplevd i det århundre vi nå er i ferd med å avslutte.

Men hva sier Jagland om Internett? "Vi må først vite hva Internett kan gjøre." Politikk er imidlertid å styre, ikke å bli styrt.

For hundre år siden prøvde man ut den nye oppfinnelsen telefonen mellom Norges Banks hovedkontor i Christiania og en av deres filialer. Konklusjonen var at dette var et artig leketøy, men at telefonen aldri ville få noen praktisk anvendelse.

Filialen lå i Drammen.

Tidligere skrå blikk:

Til toppen