Tormod Hermansens verste mareritt

Fremskrittspartiet må være Telenor og konsernsjef Tormod Hermansens absolutt verste regjeringsalternativ. For partiet vil hindre Telenor i å ta ut monopolfortjenester og i å legge hindre i veien for konkurrenter. Deregulering er ellers et stikkord for partiets politikk.

Fremskrittspartiet vil at staten skal eie minst mulig, men at staten fremdeles skal ha en regulerende myndighet.

For Telenor betyr dette kort og godt at selskapet skal hindres i å utnytte sin monopolposisjon. Selskapet skal dessuten selges. Partiet har tidligere gått inn for å gi aksjer i selskapet til alle nordmenn, men dette gjentas ikke i programmet for neste stortingsvalgsperiode. Det offentliges rolle begrenses til ansvaret for en riksdekkende telefontjeneste og vil ha et koordinerende ansvar, blant annet for bredbåndsutbyggingen.

For Telenor - eller andre - kan med Fremskrittspartiet heller ikke vente seg statlige bidrag i bredbåndsutbyggingen, som ifølge partiets "Prinsipp- og handlingsprogram 2001-2005" skal ivaretas av aktørene i markedet.

"Statens rolle i denne prosessen bør i hovedsak være som tilrettelegger", skriver partiet, som riktignok ikke utelukker statlige bidrag, selv om statens rolle i partiprogrammet gjennomsyres av begrepene "koordinering" og "påse". Men partiet slår fast at bredbåndsnett er helt nødvendig om det skal satses på "den nye økonomien". Partiet vil at sykehus og skoler skal tilbys bredbånd eller tilsvarende løsninger. Fra femte klasse skal IKT inn på timeplanen.

Fremskrittspartiets IT-politikk knyttes til de mulighetene teknologien gir. Næringen skal stimuleres ved at FoU gis skatte- og avgiftslettelser, ved at ansatte får mer gunstige opsjonsordninger, samt at nye bedrifter skal stimuleres gjennom et spesialtilpasset system for denne bransjen.

Det pekes på at med økt IKT-bruk øker også sjansen for at informasjon kommer på avveier. Partiet mener det trengs sikkerhetssystemer som skal sikre sensitiv informasjon, samt at IKT-installasjoner på grunn av økt risiko for angrep utenfra også må sikres. Partiet vil sikre at Norge har spisskompetanse på dette området, "noe som vil bidra til å styrke vår forsvarsevne i fremtidens IKT-samfunn".

Partiet vil ikke utnytte alle av IKT-samfunnets muligheter for å lete fram opplysninger, og skriver at partiet vil "Utvise varsomhet i spørsmålet om kobling av dataregistre..

Rammevilkårene for elektronisk handel skal tilpasses det internasjonale markedet.

Partiet vil avskaffe konsesjons- og løyveordninger. For telekom- og kringkastingssektoren betyr dette nærmest fri etablering av GSM/UMTS-operatører, annen televirksomhet som krever frekvenser, samt radio- og TV-virksomhet som i dag også er konsesjonsbelagt. Det er en svakhet at partiet tar ikke høyde for at frekvenser er en naturlig ressurs og derfor ikke ubegrenset. Partiet presenterer ikke hvordan frekvensene skal forvaltes eller prioriteres.

Mediepolitikken er i korte trekk å privatisere NRK, fjerne pressestøtten og å begrense eierkonsentrasjonen. Kringkastings- og telelovgivningen må oppdateres, heter det i programmet der partiet også vil avskaffe NRK-lisensen og erstatte denne med reklame eller en form for tilknytningsbetaling.

Til toppen