Trådløs Internett på en mikrobrikke

Hva gjør en IT-bedrift som befinner seg i følgende situasjon: Den har i lang tid hatt ca. 80-90 prosent markedsandel i et voksende marked, har hele tiden hatt meget god lønnsomhet, og har mange penger i banken?

De gjør en markedsanalyse.

Analysen tilsier at fremtiden neppe vil bli noe stort annerledes. Markedet som bedriften har en dominerende posisjon i, vil fortsette å vokse og bedriften vil fremdeles ha god lønnsomhet. Det "verste" som kan skje er at markedsandelen faller noe.

På denne bakgrunn treffer bedriften sin beslutning.

De ønsker å benytte sin sterke posisjon, sin kompetanse og sine finansielle muskler til å gå inn i nye og voksende markeder. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dette er Internett-relaterte markeder. De vil med andre ord investere i fremtiden på grunnlag av den kapital (kompetanse og penger) som de har skapt i fortiden.

Tre år senere er situasjonen annerledes.

Kjernevirksomheten utviklet seg ikke som forventet. Både markedet og bedriftens markedsandeler er for nedadgående, og lønnsomheten er blitt svekket. Markedsandelene har falt (nesten 10 prosent) fordi bedriften har gjort noen feil underveis: Noen produkter ble litt for mye forsinket, andre produkter forsvant fortere fra lageret enn forventet, og kundene måtte gå til andre leverandører for å få dekket sine behov. Markedsutsiktene fremover for kjernevirksomheten synes også å ha en fortsatt fallende tendens. Det er imidlertid ingen dramatisk situasjon bedriften står overfor. Kostnadseffektivisering og økt trykk på produktutvikling vil gjenskape den nødvendige lønnsomhet.

Verre er det med nysatsingene. Nedgangen i Internett- og telekommunikasjonsmarkedet har ført til at disse ikke har gitt god nok avkastning ennå. De nye markedområdene blir forsinket. Og - som vi vet - blir et marked forsinket, er det stor sannsynlighet for at det blir annerledes når det først blir materialisert. Suksessen i fremtiden er derfor på ingen som helst måte gitt. Satsingene hittil har også vært mange og spredde. Minst ett av områdene (web-tjenester) kan en - i ettertid - si var en feilsatsing: Det er ingenting som tyder på at bedriften vil kunne spille noen rolle i dette markedet.

Hva gjør bedriften da?

Det spørsmålet stiller en hel verden seg fordi det vil kunne være avgjørende for den videre utviklingen innen IT-industrien, ja, innen verdensøkonomien. For bedriften er ikke noen hvemsomhelst. På ett (kort) tidspunkt var det faktisk verdens "største" bedrift målt i børsverdi. Som alle (?) nå skjønner er det Intel Corporation jeg snakker om.

Kjernevirksomheten er mikroprossesorer, og det største markedet er PC-industrien. Dette markedet er imidlertid i tilbakegang, i år vil ikke markedet vokse i det hele tatt. I årene fremover kan det synke. Samtidig har Intel mistet markedsandeler som følge av forsinkelser i produktleveranser og lagerstyring. Dette er tradisjonelle driftsproblemer som det alltid går an å rette på. Mer kostnadseffektive produksjonsanlegg og en ny mikroprosessor - Itanium - vil hjelpe mye. Men et synkende marked er det vanskeligere å gjøre noe med.

Derfor er satsingen på nye områder enda viktigere.

Intel ønsker å satse på mikroprosessorer i nettverksutstyr, i mobiltelefoner, i håndholdte PC-er, og i nettsurfere som sine fremtidige satsingsområder. I tillegg vil Intel drifte e-handelsløsninger (web-service). Det er det siste området som åpenbart er en feilsatsing. Intel har ingen naturlige forutsetninger for å bli ledende på dette området.

Mer lovende er mikroprosessorer til nettverksindustrien. Markedet her er så vel de store teleoperatørene, som utbyggere av fiberoptiske kabler. Dette vil ha stor betydning for bredbåndsutviklingen. Intel har satset ikke bare med egne krefter, men også ved oppkjøp. "Problemet" er at markedet er usikkert. Telebransjen var inne i en relativt kraftig nedgangsperiode før terrorangrepet 11.september. Etter det syntes forventingene til telekommunikasjonsutvikling å ha økt. Samtidig satser mange land på (statsfinansiert) bredbåndsutvikling. Men markedsutviklingen er likevel usikker.

Langt større betydning for Intels fremtid er trådløs Internett på en mikrobrikke for mibiltelefon-produsenter og håndholdte PC-er. Derfor satser Intel hardt på neste generasjons prosessor for digitale signaler Xscale-prosessoren som kommer neste år, og som vil bli fem ganger kraftigere enn tilsvarende brikker på markedet i dag. Den kan håndtere både video og store musikkfiler, og brukes i et "always-on-miljø". Problemet er å overbevise Nokia og Ericsson om at de skal skifte fra AMD og Texas Instruments til Intel.

Problemet som Intel står overfor er ikke bare Intels eget. Mikroprosessorer - mikrobrikker - er blitt våre dagers landbrukspolitikk på mer enn en måte. Mikroprosessorer er blitt selve pulsen i den globale økonomien. Bonden måtte tidligere dyrke sin jord, og håpe det beste når det gjaldt vær og vekstvilkår. Været kunne ødelegge avlingen. Det var ikke bare et problem for den enkelte bonde; hungersnød kunne bli resultatet og med konsekvenser for all annen type næring.

Det samme gjelder nå høyteknologiske produkter.

Når "standard" mikroprosessor-produkter faller nesten 80 prosent i pris, og det globale salg halveres (slik det har skjedd hittil i år), da rystes den globale økonomien nesten like mye som terroraksjoner. For mikroprosessorer er forskjellig fra software på den måten at de er fysiske produkter. Manglende etterspørsel fører til nedskriving av lager og stopp i produksjon mange ledd bakover i verdikjeden.

Flere land i Asia er blitt avhengig av markedet for mikroprosessorer, fordi de har utviklet en mikroprosessorindustri som i dag har større betydning for landenes og regionens økonomi enn landbruk, olje og andre råvarer. Til eksempel er 60 prosent av Malaysias eksport og 42 prosent av dets brutto nasjonalprodukt, avhengig av mikroprosessorindustrien. Tilsvarende avhengighetsforhold til høyteknologi har Taiwan, Sør-Korea, og - i mindre grad - Japan og Singapore.

Også Kina kommer i fremtiden til å bli avhengig av den nye industrien.

Ny økonomisk vekst er derfor avhengig av at ny teknologi skaper nye behov. Derfor er lokomotivet innen høyteknologi - Intel - og dets bestrebelser på å utvikle trådløs Internett på en mikrobrikke, ikke bare avgjørende for Intel selv. Men for veksten i verdensøkonomien.

Til toppen