Travel algoritme utløste tidenes børsras

Automatisk derivatsalg holdt på å knekke verdensøkonomien.

På ettermiddagen torsdag 6. mai i år gikk New York-børsen i et nærmest loddrett stup, og det ble satt ny rekord for nedgang i løpet av én dag, 998 poeng eller 9,2 prosent. Noen aksjer oppførte seg særdeles merkelig. Det gikk hardest ut over IT-giganten Accenture, som i flere sekunder ble notert – og omsatt – til en kurs på 0,01 dollar.

    Les også:

Nedgangen var svært kortvarig: I løpet av noen minutter var indeksene tilbake på tilnærmet samme nivå som før stupet. Verdier for anslagsvis 1000 milliarder dollar ble reddet. Accenture-aksjen spratt tilbake til rundt 40 dollar per aksje omtrent like raskt som det hadde falt.

Den første forklaringen som ble gitt, var at en mekler skulle ha gjort en komma feil da han tastet inn en stor ordre. Den neste forklaringen var at noen hadde lagt ut en altfor stor salgsordre. Etter noen dager – og etter at transaksjonene i kaosperioden var blitt nullet – slo USAs finanstilsyn SEC fast, etter en foreløpig gransking, at kaoset skyldtes algoritmisk aksjehandel, altså samspillet mellom alle IT-systemene som kjøper og selger aksjer til hverandre, og som står for brorparten av all aksjehandel.

Fredag publiserte SEC sin endelige rapport om hva som skjedde: Findings Regarding the Market Events of May 6, 2010 (pdf, 104 sider).

Her forteller de at det som holdt på å knekke New York-børsen – og verdensøkonomien i samme slengen – var en algoritme som hadde fått i oppdrag å selge derivater av typen «mini futures», til en verdi av 4,1 milliarder dollar. Algoritmen var innstilt på «raskt salg», og hadde ikke fått oppgitt noen nedre prisgrense for sine tilbud. Transaksjonene ble gjennomført på 20 minutter, og utløste en kjedereaksjon.

SEC navngir ikke syndebukken. Det gjør imidlertid verdens finanspresse: Alle peker på den amerikanske fondsforvalteren Waddell & Reed Financial, som for øvrig var i søkelyset allerede 14. mai, ifølge New York Times og nyhetsbyrået Reuters. Waddell & Reed har ikke ønsket å kommentere utredningen til SEC, utover sin bekreftelse fra mai om at de hadde en salgsprosess i gang da børsen stupte, at de aldri har handlet med tanke på å destabilisere børsen, og at de selv led tap som følge av kaoset 6. mai.

Ifølge SEC ble den skyldige algoritmen sluppet løs på markedene kl 14.32, med oppgave å selge 75 000 derivatavtaler verdt 4,1 milliarder dollar i løpet av 20 minutter. Mange av kjøperne var algoritmer innstilt på hyppig kjøp og salg av derivater, såkalte «HFT» for «high frequency traders». I løpet av noen få minutter var disse algoritmene på markedet for å selge de samme kontraktene som de hadde kjøpt av den utløsende algoritmen. Etter kort tid var alle langsiktige kjøpere ute av markedet, på grunn av kursfallet, og de innbyrdes selgende algoritmene sendte hverandre i et uunngåelig kursfall.

Ifølge rapporten solgte HFT-er 27 000 kontrakter til hverandre i løpet av 14 sekunder.

Rapporten trekker blant annet denne konklusjonen:

– Særlig i perioder med betydningsfull volatilitet, er et høyt handelsvolum ikke nødvendigvis en pålitelig indikator på likviditet i markedet.

SECs rapport kritiseres av finanseksperter fordi den nøyer seg med en «glimrende obduksjon» i en situasjon der det er mer behov for forslag om hva som kan gjøres for å hindre gjentakelse.

Det pekes på at mekleres og forvalteres bruk av algoritmisk aksjehandel, gjør det stadig mindre tiltrekkende for vanlige mennesker å investere i aksjer. Jo bedre algoritmene blir, jo mer sannsynlig er det at deres gevinster finansieres ved å tappe aksjespareres verdier.

Det pekes også på at mens den utpekte syndebukken, i likhet med svært mange andre verdipapiralgoritmer, opererer med et svært begrenset sett med parametere, og følgelig har en overforenklet salgsstrategi, er aksje- og verdipapirmarkedet i praksis ett stort og uoversiktlig marked. Det som skjedde 6. mai, kan altså fort skje igjen, med mindre det utstedes og håndheves regler med klare terskler for hva en algoritme kan tillate seg.

Kaoset har fått varige følger, som SEC-rapporten ikke vurderer. Ifølge Investment Company Institute er 70 milliarder dollar trukket ut av det amerikanske fondsmarkedet.

    Les også:

Til toppen