- Tredje operatør til dekket bord

- Myndigheten sier de ønsker konkurranse og at de ønsker tre operatører i DCS 1800-nettet. Slik vi har forstått det, er et av hovedformålene med utvidelsen å utvide kapasiteten til eksisterende mobiloperatører. Det tolker vi dithen at både Telenor Mobil og NetCom får konsesjon hvis vi søker - noe vi begge har gitt uttrykk for at vi vil gjøre, sier Munthe.

Han regner altså med at det vil komme en tredje operatør i tillegg til Telenor Mobil og NetCom. Nå frykter han at myndighetenes krav til denne tredje operatøren vil føre til at nykommeren vil kunne skumme fløten av Telenor og NetComs milliardinvesteringer.

Nasjonal roaming
- Av høringsnotatet fremgår det at den nye operatøren skal gis en rett til å kreve nasjonal roaming (utnyttelse av Telenors og NetComs eksisterende nett) allerede 18 måneder etter konsesjonstildelingen, forutsatt at dekningskravet i de fire største byene - Stavanger, Trondheim, Stor-Oslo og Bergen - er oppfylt. Dette vil bety at operatøren, med en geografisk dekning tilsvarende noen få promille av Norge og svært beskjedne investeringer, vil få tilgang til et nasjonalt mobiltelefoninett verdt flere milliarder kroner, og betydelige markedsmessige fordeler, mener Munthe.

I sin høringsuttalelse til departementet sier NetCom at dette vil være å gå alt for langt i retning av å tillate den nye operatøren å skumme fløten av andres investeringer. "Den nye operatøren kan ikke få en slik rett til roaming før dekningskravet i hele det forpliktede utbyggingsområdet er oppfylt 100 prosent. Ved siden av den åpenbare urimeligheten i forhold til de eksisterende operatørene, vil en slik mulighet kunne være et incitament for et lavt tempo i den nye operatørens utbygging av sitt eget nett", skriver NetCom-direktør Munthe i høringsuttalelsen.

Departementet ønsker å pålegge den nye operatøren DCS 1800-dekning i de fire nevnte norske storbyene innen 1. januar 1999, senere skal åtte nye byer og tettsteder være dekket innen 1. januar 2000 (Drammen, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø, Tønsberg, Sarpsborg, Porsgrunn, Sandnes) og den siste etappen ett år senere (Haugesund, Sandefjord, Bodø, Skien, Moss, Hamar, Arendal).

Åpner for diktat
- En ny operatør kan altså kreve en nasjonal roaming-avtale med eksisterende GSM 900-operatører. Departementet sier at disse avtalene skal baseres på kommersielle betingelser. Samtidig presterer man å si at dersom man ikke blir enige, kan myndighetene diktere en "enighet". Det skal bli interessante forhandlinger, ironiserer Munthe

- Når utbyggingen er nådd i de 19 byene kan man åpne for roaming. Det er essensen i vårt svar. Vi aksepterer at det kommer konkurranse, men slik det er lagt opp nå ønsker vi ikke det skal være, sier han.

Munthe spår også at innføringen av DCS 1800 og en ny operatørs inntreden på markedet først og fremst vil gi økt konkurranse i de fire største byene, noe som igjen betyr definitive geografiske prisforskjeller.

- En operatør nummer tre som skal etablere seg i disse byene vil naturlig nok bruke pris som ett virkemiddel i konkurransen. De som imidlertid befinner seg utenfor de konkurranseutsatte områdene vil ikke bli berørt av denne konkurransen. Dermed forlater myndighetene den gamle politikken om like priser over hele landet. NetCom har i dag de samme prisene over hele landet. Vi er overrasket over den nye linjen myndighetene synes å legge seg på, sier Munthe, som understreker at han ikke tror kundene vil oppleve noen forskjell i produkt- og tjenestetilbudet avhengig av hvor i landet du bor.

Nye avgifter
Myndighetene legger nå også opp til at det skal innføres avgifter på en begrenset naturressurs som radiofrekvenser vitterlig er. De som får DCS 1800-konsesjon må i første omgang betale en engangs tildelingsavgift på ti millioner kroner. I tillegg vil hver operatør måtte betale en million kroner for hver frekvens hvert år. For Telenor Mobil og NetCom betyr det årlige fastutgifter på ti millioner kroner, mens den nye operatøren, som får tildelt 12 megahertz må belage seg på en årlig fastavgift til staten på 12 millioner kroner.

- Jeg mener det er urimelig at NetCom skal betale for frekvenser i 1800 MHz-båndet så lenge det 900-båndet vi allerede er tildelt ennå ikke er fullstendig disponert for oss. I dag er en del tjenester i 900-båndet tildelt NMT, en ordning som ifølge konsesjonsvilkårene vil vare i hvert fall til år 2003. Vi er ikke i en slik posisjon at vi kan nekte å betale ti millioner kroner i året for de nye frekvensene, men vil sterkt poengtere det vi mener er urimeligheter i den nye ordningen. Vi trenger alle de frekvensene vi kan få, spesielt i Oslo, der 900-båndet snart er fullt, sier Munthe.

NetCom forventer å kunne lansere de første dual-band-telefonene for GSM 900 og DCS 1800 rundt årsskiftet 1988-99. Fram til da vil selskapet investere omlag 250 millioner kroner i året i ny infrastruktur for 900- og 1800-båndet. Den tyngste investeringsperioden hadde NetCom i 1995, da det ble investert 680 millioner kroner i GSM-nettet.

Konsulentrapporten som ligger til grunn for myndighetenes planarbeid i forbindelse med DCS 1800-konsesjoner, antyder et investeringsbehov for en tredje mobiloperatør på omlag 700 basestasjoner, som i kroner og øre er beregnet til rundt en milliard kroner. NetCom tror ikke dette nivået på basestasjonssiden er høyt nok, og anslår at en ny operatør nok må belage seg på å investere ytterligere en halv milliard.

- NetCom opplever en betydelig kundetilvekst, og kundene benytter GSM-produktene i langt større grad enn tidligere, sier Gert Munthe, som imidlertid ikke ønsker å kommentere selskapets abonnementsutvikling nærmere. Først under resultatfremleggelsen 20. mars kommer tallene på bordet.