Treg start for bruk av digital ID

Det drøyer med et statlig ID-kort i Norge, og i Danmark omtales prosjektet som en flopp.

Det har blitt stadig flere offentlige tjenester på Internett, men mange av disse forutsetter at du kan logge deg inn og identifisere deg på en sikker måte. Ingen skal kunne gå inn i ditt navn og sende eller motta fortrolig informasjon.

Fram til i dag har det vært benyttet ulike løsninger, som for eksempel passord, pinkoder, sertifikater som lastes ned, eller kodekalkulatorer. Offentlige virksomheter har brukt mye ressurser på å utvikle løsninger hver for seg.

I Norge ble det bestemt av forrige IT-minister, Morten A. Meyer, at bankene skulle spre BankID til alle nordmenn og at staten kunne satse på at alle kunne bruke denne ID-en til å logge seg på MinSide og andre offentlige nettsteder.

IT-minister Heidi Grande Røys vil på sin side la staten ta jobben, og har satt ned sin egen arbeidsgruppe på å lage et statlig ID-kort, som også skal fungere som et alternativ til pass internt i Schengen-området.

Men foreløpig er det kun mulig å identifisere seg på MinSide-portalen med papirkoder som ble sendt ut med skattekortet.

I Danmark står det om mulig enda verre til, og den digitale signaturen omtales som en flopp.

Fem år etter at den digitale signaturen ble innført, er det kun et fåtall av danskene som bruker signaturen til digital selvbetjening.

Regjeringens ambisiøse plan om å effektivisere den offentlige sektor med den digitale signatur er slått feil, skriver det danske fagtidsskriftet Ingeniøren.

Tall fra de mest kjente offentlige tjenester til digital signatur, skatt, ATP og Sundhet.dk, viser at antall brukere kun er 250.000 selv om det er utlevert 900.000 signaturer.

- Den digitale revolusjonen har lange utsikter. Antallet brukere av digital signatur ligger langt under hva man kan forvente, og er bare ned på fire prosent av befolkningen, sier IT-professor Jan Pries-Jeje fra RUC til Ingeniøren.

Norge ligger også langt bak i utviklingen. En lang rekke land, deriblant Spania, har innført digitale ID-kort som i varierende grad kan brukes mot offentlige tjenester. Kortenes digitale del er lagret på en smartkort-brikke.

760.000 personer har til nå tatt i bruk BankID i Norge, og i gjennomsnitt bruker de BankID 250.000 ganger på hverdager.

Per dags dato er det registrert 260 BankID-brukersteder, både kommuner, offentlige instanser og private nettbutikker, og stadig flere blir lansert.

Til toppen