SKJEMAVELDE: Økt digitalisering er bra. Men hadde det ikke vært en idé å bli kvitt unødvendige søknader og skjema? (Foto: Simon Belcher / Alamy/All Over Press)

Trenger vi alle søknadene? (Nei.)

Enorme beløp kan bli frigjort, skriver Evry-direktør.

KRONIKK: I Norge har vi velferdstjenester som de fleste andre land kan misunne oss. I kjølevannet av disse tjenestene har det vokst frem et enormt skjemavelde.

Det finnes store effektiviseringsgevinster ved digitalisering av disse skjemaene, men trenger vi dem egentlig?

Digitalisering kan gi enorme samfunnsøkonomiske gevinster. En analyse utført av Oslo Economics for Fornyingsdepartementet i 2012 fant at innføring av digitale skjemaer for statlige virksomheter alene kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst på hele 1,7 milliarder kroner (pdf). Det er rimelig å forvente at enda større gevinster kan frigjøres i kommunal sektor.

Mentalt steg

Etter å ha jobbet med effektivisering i offentlig sektor i en årrekke, ser jeg at mange av prosessene er unødvendige og at vi kunne oppnådd svært mye med en tyngre digital satsning. Men dette krever et stort mentalt steg for byråkratiet, ledelsen i de offentlige virksomhetene og hos våre folkevalgte.

Espen Sjøvoll er direktør innovasjon og forretningsutvikling offentlig sektor, Evry.
Espen Sjøvoll er direktør innovasjon og forretningsutvikling offentlig sektor, Evry. Bilde: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Det snakkes i dag mye om brukervennlige nettsider og digitale tjenester. Er det ikke mest brukervennlig dersom man slipper å fylle ut søknadskjemaer, enten det på papir eller digitalt? Tenk deg f. eks at prinsippet for forenklet selvangivelse ble brukt på alle offentlige tjenester.

Følgende scenarioer er eksempelvis mulig å få til med dagens teknologi:

  • Fastlegen registrerer en graviditet hos Nav og fødselspengene starter for alle som er i fast jobb automatisk basert på opplysningene i inntekts- og arbeidstakerregistrene.
  • Kommunen fjerner behovet for barnehagesøknader ved å automatisk tilby plass i den nærmeste barnehagen med ledig kapasitet når barnet fyller ett år (man kan så heller aktivt gi beskjed om man ønsker en annen barnehage eller kontantstøtte).
  • Innskriving til skole skjer automatisk til nærskolen (man kan så heller aktivt gi beskjed om barnet ønskes til en annen skole).
  • Elever får automatisk utdanningsstøtte når skatteopplysningene tilsier at det er et behov.
  • Personer med bevegelseshemninger får automatisk tilsendt parkeringskort for dette, basert på fastlegens diagnose og registering.

Det er selvfølgelig langt ifra gratis å innføre dette. Denne typen løsninger kan også øke de offentlige utgiftene. Ta frikort på helseutgifter som et eksempel. For tak 1, som nå ligger på 2.105 kroner, er dette allerede automatisert. Når egenandelstaket er passert sendes nå frikortet ut og overskytende beløp man har krav på blir utbetalt. Dette gir økt rettferdighet, da mange av ulike grunner ikke søker om refusjon selv om man har krav på det. Men av samme grunn betyr det også økte offentlige utgifter.

IT-sikkerhet og personvern knyttet til økt digitalisering vil man alltid kunne sette spørsmålstegn ved. Dette er viktig og må adresseres, men er mulig å løse. Skal vi komme oss videre er det viktig å rette blikket mer mot mulighetene som finnes enn mot hindringene. Evry har nylig gjennomført en undersøkelse via Norstat som viser at nordmenn er teknologioptimister og klar for nye løsninger. Hele 84 prosent tror økt digital satsning i offentlig sektor vil gi forbedringer for deres egen situasjon.

Jeg er overbevist om at økt digitalisering og nye, automatiserte fordelingsrutiner vil kunne frigjøre enorme beløp, samtidig som ressurser og kompetanse vil utnyttes mer optimalt.

Delta i debatten
Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

    Les også:

Til toppen