Eolas må nå pakke snippesken sin og finne på noe annet. Trollets patenter er ugyldige. (Bilde: Theodor Kittelsen (public domain))

Trollet som tapte weben

Patentene sprakk i ankedomstol. Over ti års kamp er over.

Snitt, snapp, snute, så var dette eventyret ute.

Eolas Technologies trodde de eide rettigheter til interaktivitet på web i bred forstand, men tapte så det sang i en ellers patentvennlig Texas-domstol i fjor.

Søkefunksjoner, det å spille av en video, integrerte kart, webapplikasjoner og nettleserutvidelser var blant oppfinnelsene det vesle foretaket syntes de fortjente å få betalt for.

Nå er mer enn ti års kamp i domstolene over.

De to patentene (US 5,838,906 og US 7,599,985) som selskapet har basert all sin virksomhet – og har tjent gode penger på – er kjent ugyldige.

Ars Technica viser til en avgjørelse mandag av et panel bestående av tre dommere fra en føderal ankeinstanse, US Court of Appeals for the Federal Circuit i Washington D.C.

Avgjørelsen, som er gitt uten kommentarer, tar ifølge teknologinettstedet knekken på «et av de mest fryktede patenttroll» noensinne.

Innbringende patentkrig

I mange år lyktes Eolas med å tvinge nettgiganter til å bla opp hundrevis av millioner dollar, for retten til å utstyre websider og nettlesere med funksjonalitet alle har tatt for gitt.

Microsoft ble allerede i 2003 dømt til å betale over en halv milliard dollar til Eolas, samt tvunget til å gjøre endringer i nettleseren Internet Explorer. Den saken ble senere avgjort med et hemmelig forlik.

Oracle, Texas Instruments og storbankene Citibank og JP Morgan Chase er blant mange andre som har inngått tilsvarende forlik med ukjente erstatningssummer.

Bakgrunn

Eolas Technologies ble grunnlagt av en mann, Michael David Doyle i California i 1994. Året før demonstrerte han et program som lot leger overvåke fostre gjennom en nettleser, som ledd i forskning på University of California. Senere hevdet han at dette var den første «interaktive» bruken av web.

Ifølge Wikipedia-artikkelen om Eolas er det en tvilsom påstand. Allerede i 1992 skal nettleseren Viola har tilbudt tilsvarende funksjonalitet.

Dette dannet også grunnlaget for at oppfinneren av World Wide Web, Tim Berners-Lee, ble trukket inn i fjorårets rettssak i Texas der han måtte vitne i en patentsak for første gang i sitt liv. I saken gjorde han rede for hvordan vår tids store oppfinnelse allerede i utgangspunktet er ganske interaktiv.

    Les også:

Til toppen