Trolltech - del 2

Direkte kontakt med utviklerne

Dual-lisensieringsmodellen hjelper Trolltech på kvalitetssikring, men all utvikling gjøres av selskapets egne ansatte.

- Vi får massiv parallell debugging gjennom åpen kildekode-modellen. De får betalt i form av et gratis produkt. Som regel er hjelpen til oss å vite hvor feilen er og så må våre folk kvalitetsikre og som regel lager vi patchen selv, med mindre det bare er en til to linjers patch. Hvis det er aktuelt så spør vi om å få overføre rettighetene. Det har bare skjedd fire-fem ganger, forteller Chambe-Eng.

Han forteller også at selskapet har en førstelinje support, men at det derfra går direkte til utviklerne. Med cirka 10.000 betalende utviklere fungerer det greit. For at ikke utviklerne skal forstyrres midt i en konsentrasjonskrevende oppgave kommer support-henvendelsene inn på et egenutviklet e-postsystem som de logger seg inn på. Ifølge Trolltech-sjefen er heller ikke mengden overveldende for utviklerne.

- Utviklerne vet at hvis de ikke gjør jobben sin bra nok så er det de selv som må svare for seg, sier Chambe-Eng.

Utviklingen av Qt og Qtopia Core foregår i Norge, mens resten av Qtopia-utviklingen foregår i Brisbane i Australia. Det er cirka 40 utviklere som jobber med Qt-produktet og tilsvarende for Qtopia.

Skal lokke Java-utviklere

Trolltech er veldig opptatt av at kildekode må kunne flyttes over på forskjellige plattform. Således har de en del til felles med Java, men de har forskjellige tilnærminger til problemstillingen. Java baserer seg på en virtuell maskin, mens Trolltech satser på kompilering for hver enkelt plattform.

- Virtuell maskin-teknologier som Java gir en ytelsesreduksjon på grunn av økt bruk av minne og CPU. Noen løser det med interne verktøy eller ved å skrive separate versjoner. Vi mener at Qt løser det på en bedre måte. Et utviklingsteam utvikler en kildekode som kan rekompileres som om den var skrevet spesifikt for den enkelte plattform, sier Chambe-Eng.

Een viktig grunn til at C++ ble valgt var at det er et standard utviklingsspråk som er tilgjengelig for flere plattformer. Trolltech mange kunder som jobber både med Java og C++ og de ser det derfor som naturlig å rette seg mot Java-utviklerne.

Når det er snakk om Java, så er det egentlig snakk om tre forskjellige ting. Java er et programmeringsspråk, det er en virtualiseringsmaskin som kjører på forskjellige operativsystem og det er et sett med APIer (Application Programming Interface). Trolltech satser på å lage en erstatning for den tredje delen, API-settet.

- Java-utviklere ønsker seg sårt et enklere API. Det er ganske vanskelig og tungvint og utviklerne bruker mye tid på å bruke det. Det er API-settet som er investeringen fra programmererens side, ikke selve programmeringsspråket, sier Chambe-Eng.

Dersom selskapet lykkes med å lokke over Java-utviklere på Qt må Selskapets API-sett distribueres sammen med Java. På sikt er målet å få det distribuert sammen med Java, men det står ikke i fokus i første omgang.

- Dette blir en helt annen utfordring enn å gå inn i C++ markedet. Der var det ingen standard før vi kom inn, sier Chambe-Eng.

Utvikling i Qt

Chambe-Eng tror også at det er et behov for å støtte kode som fungerer på tvers av forskjellige versjoner av samme operativsystem.

- Mange må også skrive om koden sin for å gå på tvers av Windows versjoner. Vi har løsninger for dette i dag og siste versjon av Qt er en binær fil som kan kjøre Windows 95 , Windows 98 og opp til Windows Xp. Det regner vi med å kunne fortsette med til vista, sier Chambe-Eng.

Trolltech klarer dette fordi deres API-sett går dypt ned i systemet. Det er en krevende jobb å få til.

- Vi går mot lavnivå grafikklag, rett ned til tegnemaskinen som tegner på skjermen med streker og sirkler. Vi tegner våre egne menyer, knapper og scrollbarer. Vi bruker Windows grafikkmotor. Det Windows har i tillegg er et nivå over som lager komponentene. Den erstatter vi, sier Chambe-Eng.

Qt begynte som et grafikkrammeverk, men nå er det et generelt rammeverk med filbehandling, protokoller, database med mer og det støtter det meste.

Kundene gjør sin design først og så bruker de et utviklingsmiljø (IDE: Integrated Development Environment) som Visual Studio eller et annet slik de er vant til.

Trolltech leverer egen grafisk designer for å sette det opp og så kan utviklerne skrive koden i sitt vanlige utviklingsmiljø.

- Qtopia Core er hele Qt api-settet som er portet til embedded linux versjonen som har et eget vindusystem. Standard i Linux er X.11, men det er for svært og tregt for mobiltelefoner. Vi har en egen algoritme for å tegne sirkler, linjer og det grunnleggende. Grafikken vil derfor også fungere i en overgang fra PC til mobiltelefonen hvis grensesnittet egner seg for en liten skjerm. Hele Qt api-settet med 400 komponenter er med, men alle gir kanskje ikke like mye mening på en mobiltelefon, sier Chambe-Eng.

Stor tro på mobilmarkedet

Trolltech har i dag lite overlapp mellom Qt- og Qtopia-kunder, men på sikt tror de på at uavhengige utviklingsselsksaper også vil lage mer programmer for mobiler ved hjelp av Qtopia.

- Det har vært en enorm omveltning på mobiltelefonen. Tidligere var det et maskinvarefokus og et tynt lag med programvare. Nå forventes det mer av telefonen og det har blitt en PDA pluss telefon. Leverandørene må snu seg rundt og bli programvareutviklere, sier Chambe-Eng.

Trolltechs hovedkonkurrenter for Qtopia er Symbian og Windows Mobile. Av disse tror Trolltech at Windows Mobile blir den viktigste konkurrenten. Han forteller at det ikke er lenge siden Linux på mobilen ble avfeide av analytikere og aktører i markedet.

- Mange lo av Linux på mobil, men i dag har Linux større markedsandel på mobiler enn Symbian og Blacberry til sammen, sier Chambe-Eng.

I dag er det normalt slik at en telefon har enten en eller to prosessorer. De vanlige telefonene har en og en Smartphone har to. Den ekstra prosessoren tar seg av de mer avanserte operativsystemfunksjonene.

- Prosessorene er i ferd med å bli kraftige nok til at en prosessor kan dekke Smartphone behovet, mener Chambe-Eng.

På grunn av de store forskjellene i hvordan produktene selges så har Trolltech delt opp i to forskjellige salgsteam, selv om det er en del overlapp i kompetanse og noe i produktsalg. På Qt er det for det meste mange små avtaler. De fleste er på under 10.000 dollar og selgerne er ikke så mye ute og reiser på besøk til kundene. De store avtalene kan nå opp i et par hundre tusen dollar. På Qtopia er det annerledes. Der får Trolltech betalt en royalty-lisens for hver mobiltelefon med systemet. Produktet har en lang salgssyklus og kundene rapporterer inn tall kvartalsvis.

- På Qt får vi inntektene når kundene starter et prosjekt, mens på Qtopia får vi betalt når prosjektet er ferdig. De fleste begynner med 2-3 utviklere på et lite prosjekt og så sprer det seg, sier Chambe-Eng.

Om kort tid oppnår gründerne en viktig milepæl i form av en børsnotering, men det er ikke nok for gründerne.

- Vi skal bli en ledende global aktør. Først på infrastruktur til utviklere og så skal vi bli et internasjonalt anerkjent programvarehus. Det er vi allerede innen visse kretser, men potensialet er større, avslutter Chambe-Eng.

Tilbake til første del av artikkelen

Til toppen