Trolltech mener de er et åpent Microsoft

Trolltech er et av Norges ledende programvare-selskaper. Her får du en skikkelig forklaring på hva de egentlig driver med:

Et kjennetegn ved de mest vellykkede IT-selskapene, er at de har en plattform som de selv og andre bygger på. Microsoft har Windows operativsystemet som sin hovedplattform, Oracle har sin database og Google har sin søkemotor. Med utgangspunkt i disse plattformene har disse selskapene klart å bygge seg en solid posisjon i sine markeder, og de har brukt den posisjonen til å gå inn i nye markeder.

Norske Trolltech har valgt en lignende strategi. digi.no tok en prat med selskapets toppsjef, Haavard Nord, for å høre mer om hvordan programvareselskapet jobber for å lykkes i et tøft internasjonalt marked, gjennom å bygge opp en plattform som andre selskaper kan bygge sine løsninger på toppen av.

For cirka et år siden tok digi.no en tilsvarende prat med selskapets andre toppsjef, Eirik Chambe-Eng. Den gangen fokuserte vi på bruken av åpen kildekode-lisensiering og hvordan Trolltech benytter seg av en dual-lisensieringsmodell.

    Les også:

Nord og Chambe-Eng deler sjefsstillingen. Nord sitter i USA, mens Chambe-Eng jobber ut i fra det norske kontoret.

- Plattformselskaper sikrer seg en plass i verdikjeden og så bygger man et økosystem på toppen. Hvis kunden ønsker å bytte plattform, så blir økosystemet borte, sier Nord.

Dette er en av de viktigste grunnene til at Microsoft fortsatt klarer å beholde sin dominerende posisjon i markedet, og også styrke den, på tross av at kundene kan gå over til Linux-baserte operativsystem.

- Utfordringen er å bygge et økosystem. Det er ikke noe du gjør på et år eller to. Vi begynte med Qt i 1994 og dual-lisensierte det i 1995, fordi vi ikke hadde penger til å markedsføre oss. Vi innså det ikke den gangen, men det var en genistrek for å bygge økosystemet. Vi kommer ikke bare med vårt produkt. Vårt økosystem er hundre ganger størrre enn Trolltech, sier Nord.

Plattformen som ligger i bunnen hos Trolltech, er utviklingsrammeverket Qt (uttales som cute). Det er et samlesett med programmeringsbiblioteker som blant annet gjør at utviklere kan bygge applikasjoner som virker på tvers av operativsystemer.

Qt selges under en dual-lisensiering, der brukere kan velge å laste det ned gratis hvis de forholder seg til GPL-lisensen, eller de kan kjøpe en lisens per utvikler.

- Vi tjener gode penger på Qt i dag. Vi hadde gjort det bra om vi bare hadde holdt på med dette, sier Nord.

Det finnes mange som jobber med programmering som yrke rundt om i verden, men det er ikke hos programmererne de store pengene ligger. Med utgangspunkt i Qt kan imidlertid Trolltech relativt enkelt gå inn i nye markeder ved å bygge på toppen av disse bibliotekene. Det har selskapet blant annet gjort gjennom å gå inn i markedet for mobiltelefoner gjennom sin produktfamilie Qtopia.

- Qt har gitt oss muligheten til å gå inn på mobile enheter, der vi får betalt per enhet. Det skalerer vanvittig bra, sier Nord.

Istedenfor å få betalt per utvikler, som med Qt-lisensen, får Trolltech betalt per enhet når de selger en lisens på en av Qtopia-produktene.

- Per i dag har vi kanskje 5 millioner telefoner som kjører vårt system. Det er småtterier i forhold til hva det kan utvikle seg til å bli, sier Nord.

Trolltech får betalt per mobilenhet, på tross av at de deler ut kildekoden gratis til de som vil ha den.

- Vi kjører samme forretningsmodell på Qtopia som på Qt. Det er viktig for å få åpen kildekode-utviklere til å være med og dra, sier Nord.

Selv om Trolltech gjennom sin dual-lisensieringsmodell også leverer Qtopia som gratis og åpen kildekode, er de er ikke bekymret for at kundene skal velge gratisversjonen, fremfor å betale en kommersiell lisens.

Patenter og kundenes behov for å hemmeligholde noe av sin egen programvare setter en effektiv stopper for det.

- Hvis man skal lage en total fri telefon, er det ting markedet krever, men som man ikke kan levere, sier Nord.

Han henviser til at det finnes endel patenter rundt mobilteknologi og mediaspiller-komponenter, som gjør at en fullstendig åpen kildekode-basert mobiltelefon vil måtte komme uten mange funksjoner som forbrukerne i dag forventer av en moderne mobiltelefon.

- Hvis alt på Motorola-telefonene blirr åpen kildekode så har de blitt en maskinvareleverandør og da kan en kinesisk leverandør ta over markedet, sier Nord.

Nord er ikke fremmed for at noen allikevel vil lage en slik mobil.

- Det vil nok komme, men det blir for spesielt interesserte, sier Nord.

Han trekker frem utviklerenheter som Trolltechs GreenPhone, som en mobil til et slikt nisjemarked. GreenPhone er en utviklermobil for selskaper som ønsker å eksperimentere litt med hvordan de ønsker å bygge sin egen mobiltelefon.

- Med GreenPhone har vi laget en mobiltelefon som er helt åpen. Den er bare for utviklere, slik at de kan ha noe å hacke på, sier Nord.

Qtopia er ikke bare en mobil plattform. Det er en produktfamilie som i praksis er delt i flere deler, og som kan brukes til mange forskjellige typer enheter.

- Qtopia Core er i praksis Qt. Det kjører på embedded systemer og er mye brukt i industrien på kontrollpaneler og den typen ting. Det er markeder med begrenset volum, sier Nord.

Som et slags skall rundt Qtopia Core, ligger Qtopia Plattform. Det er det produktet som mest tydelig viser Trolltechs plattform-satsning.

- Det strategiske produktet er Qtopia Platform, det kan blant annet brukes til mobiler, internett TV og voice over IP-baserte telefoner. Qtopia Plattform er produktet vi bruker for å hjelpe aktører med å bygge egne løsninger, sier Nord.

På toppen av Qtopia Platform, leverer Trolltech Qtopia Core Pluss og Qtopia Phone Edition. Core plus er en mobil plattform uten grensesnittet, mens Qtopia Phone Edition er et fullverdig system for å lage en egen mobiltelefon.

Denne inndelingen i flere nivåer på produktene gjør Trolltech veldig fleksible i hva de kan levere. Selv om mobiltelefoner er et satsningsområde, er det noen som ikke nødvendigvis vil ha hele mobilsystemet i sine løsninger. Skype er et eksempel på det. De har inngått avtaler om å bruke Trolltech s Qtopia plattform til å bygge Skype-telefoner.

- Skype bygde sitt eget grenssnitt på telefonen. De har replikert Skype grensesnittet. For å gjøre det trengte de en avansert plattform og da er det stort sett bare Qtopia og eventuelt Windows Mobile, som kan levere, sier Nord.

Det er imidlertid noen vesentlige forskjeller på Windows Mobile mobiler og Trolltech-baserte mobiler. Det går blant annet på fleksibilitet og på hvem som kan lage programvare for mobiltelefonene.

Windows Mobile er ikke spesielt fleksible i forhold til hva mobilleverandørene kan gjøre med operativsystemet. Det er lett å se om en mobiltelefon bruker Windows Mobile, da de ser veldig like ut på alle telefoner. Med Trolltechs Qtopia er det annerledes. Den kan konfigureres med mange forskjellige varianter og som regel er det umulig for et utrent øye å se at det er et Qtopia-basert system som kjører på mobilen. Mobilleverandørene velger selv hvordan det skal se ut, og hvordan grensesnittet skal fungere.

På utviklersiden er det en annen vesentlig forskjell. Med Windows Mobile kan nær sagt hvem som helst lage en applikasjon til sin mobil. Systemet lar blant annet de mange Visual Basic-utviklerne lage sine egne programmer relativt enkelt. Qtopia-baserte mobiler derimot, er mye mer lukket i forhold til hvem som kan lage programmer for mobilen. Dessuten kreves det i utgangspunktet kompetanse på C++ for å skrive programvaren, selv om Trolltech gjennom sitt produkt Jambi har åpnet muligheten også for Java-utviklere.

- Det er ikke vi som styrer om telefonen skal være åpen eller ikke. Det er mulig å lage åpne telefoner uten sikkerhetsnett. Sikkerhet er veldig viktig for oss, det å demonstrere at vi kan levere en sikker plattform, sier Nord.

Der er opp til mobilleverandøren å velge om systemet skal åpne for at brukerne selv skal kunne lage såkalte native-applikasjoner til sine mobiler.

- Motorola har åpnet for Java, men ikke for såkalte native applikasjoner, sier Nord.

Dermed kan kunder som kjører Qtopia-baserte mobiler også få utviklet sine egne applikasjoner, hvis de for eksempel er et håndverkerselskap som trenger å få laget et spesialtilpasset system for sin måte å jobbe på.

- Noe av det som gjør det utfordrende å være et plattformselskap, er at man må konkurrere mot selskaper som Microsoft, sier Nord.

Selv om Trolltechs plattformstrategi gjør de til en potensiell stor konkurrent av Microsoft på mobile plattformer, er alt som det pleier å være i IT-bransjen: På noen områder konkurrerer man intenst, mens man samarbeider på andre.

- Veldig mange av våre kunder på Qt bruker Visual Studio. Der har vi et godt samarbeid med Microsoft. Vi reiser på deres utviklerkonferanser og stiller ut vår produkter. De ser ikke på oss som fiender, selv om det er mye Linux-fokus hos oss, sier Nord.

Dette Linux-fokuset gir ofte Trolltech en fordel når kundene skal velge mellom å basere seg på en Microsoft-løsning eller et alternativ.

- I Embedded markedet er produsentene livredde for å bruke Microsoft. Vi kjører på toppen av Linux med en dual-lisensiert plattform. Det fjerner mye av frykten, sier Nord.

Linux og åpen kildekode er således en viktig bestandel i Trolltechs plattform-strategi.

- Vi forsøker å et åpent programvareselskap. Vi er inne i en megatrend med åpen kildekode, sier Nord.

Nord tror at det å være en plattform-leverandør i dag, er ganske forskjellige fra hvordan det var for bare noen få år siden.

- Det er veldig vanskelig å etablere en proprietær teknologi nå. Den store forskjellen på vår modell og de gamle, er at de gamle er ekstremt lukket og man har liten inflytelse. Bedrifter som skal investere i teknologi, ønsker ikke og orker ikke å investere i proprietær teknologi, sier Nord.

Løpet er ikke helt kjørt for proprietær programvare. Nord mener at det fortsatt vil være mye programvare som er lukket, men at det begrenser seg til selve applikasjonene.

- På applikasjoner vil det fortsatt være muligheter for proprietær programvare, men for plattformer og mellomvare er det slutt, sier Nord.

Takket være sin åpne modell, har Trolltechs produkter fått en vid utbredelse på tross av at selskapet etter internasjonal målestokk fortsatt er et veldig lite selskap. Nå ofrer de kortsiktig overskudd for å investere i aggressiv vekst.

- Jeg tror det er ganske få som forstår Trolltech. De ser at vi bruker mye penger, men de skjønner kanskje ikke helt at det koster å bygge et plattformselskap, sier Nord.

Selv om det koster mer enn det smaker i dag, er Nord overbevist om at det vil lønne seg for selskapet.

- Vi vet at vi kan bruke plattformen som et springbrett for å komme inn i andre industrier, sier Nord, til digi.no.

Det er en tanke som andre har tenkt før dem, og Nord er ikke redd for å sammenligne seg med en av de største av dem.

- Er det en bedrift vi ligner på, så er det Microsoft, selv om det er å banne litt i kirken. Vi er en åpen versjon av Microsoft som er i pakt med Linux og filosofien rundt, sier Nord.

Til toppen