Tromsø får Europas første super-HP

- Tungregneanlegget ved Universitetet i Tromsø får Europas første eksemplar av supermaskinen HP V2200 med 16 PA-RISC-prosessorer og flere gigaflop per sekund enn "Deep Blue"-maskinen i Oslo, forteller nyansatt prosjektleder Tor Johansen.

Maskinen skal ikke formelt lanseres før 17. november, under Supercomputing 97. Den skal være i hus i Tromsø innen 1. desember. Kontrakten ble underskrevet i går av universitetsdirektør Harald Overvaag og administrerende direktør Frode Haugli i Hewlett-Packard Norge.

- Universitetet i Tromsø har satt av penger til denne maskinen siden 1996, forteller Johansen. - Utgiftsrammen er tre millioner kroner inkludert support. Det betyr at Hewlett-Packard ikke tjener på salget, tvert i mot.

Det nye tungregneanlegget skal få to stillinger. Tor Johansen er nettopp ansatt som prosjektleder, på Forskningsrådets regning. Den andre stillingen er delt mellom Hewlett-Packard og Universitetet i Tromsø.

- HP nytter anledningen til å bygge opp egen kompetanse, med tanke på framtidige salg til andre miljøer i Norden, sier Johansen. - En god del av arbeidet vil bestå i å porte og tilrettelegge programvare for den symmetrisk flerprosesserende supermaskinen.

I IT-avdelingens offisielle pressemelding heter det at tungregneprogrammet er opprettet for å styrke kompetansen innen tungregning og dens anvendelighet ved Universitetet i Tromsø. Arbeidet vil være knyttet opp mot fagmiljøene der slik teknologi benyttes, som fysikk, kjemi, anvendt matematikk og medisin. Tilgangen til kraftige regneressurser er nærmest en forutsetning for å drive forskning innen enkelte fagområder og tendensen er at bruken og avhengigheten er økende.

Det er store ambisjoner i Tromsø. Tungregnerne der tar sikte på å "skape det beste miljøet i Norge innen drift og utnyttelse av tungregning i forskning og undervisning". Og de skryter uhemmet av HP-maskinen med 16 PA8200 (RISC) 200 MHz prosessorer, 2+2 MB cache, 6 GB minne (delt mellom prosessorene), 108 GB disk i autoRAID, og 9,16 gigaflop per sekund i målt total ytelse.

Johansen påstår at i Norge er det bare Cray T3E i Trondheim og Silicon Graphics Origin2000 i Bergen som er kraftigere. HP-en i Tromsø slår Oslos 32-prosessors massivt parallellprosesserende IBM RS/6000 SP2 ("Deep Blue") med 0,16 gigaflop per sekund. Og han understreker at tilgang til programvare ikke er noe problem.

- I utlysningen var det krav til leverandørene at de måtte være behjelpelige med å tilby aktuelle programpakker. Vi har allerede testet mye av det vi trenger. Akkurat nå holder jeg på med å sjekke parallellversjoner av interessant programvare. Mange av brukerne har egenutviklet kode i Fortran eller C. Vi får se hvor effektive de parallelliserende kompilatorene vi får er til å få fart i det som finnes av sekvensiell kode.

Johansen sier at anlegget først og fremst er for brukere i Tromsø, men at man har tanker om å trekke inn Polarinstituttet når det får etablert seg, og kanskje også universitetsstudiene på Svalbard.

Prosjektet er foreløpig planlagt med et tre års perspektiv.

- Etter to år vil vi evaluere og tenke fremover. Da vil det antakelig ha skjedd svært mye på supermaskinfronten. Vi vil snuse rundt og orientere oss på nytt Det er altså ikke gitt at vi oppgraderer HP-maskinen, selv om den skal kunne utvides til 512 prosessorer, 512 GB minne og 5000 GB disk, avslutter Johansen.

Til toppen