Viserektor John Krogstie ved dagens tungregneanlegg Njord. Det nye anlegget vil bli langt kraftigere, men arealbehovet reduseres med 75 prosent. (Bilde: Kai Torgeir Dragland)

Trondheim skal få ny tallknuser

NTNU og Meteorologisk institutt går sammen om etterfølgeren til «Njord».

NTNU og Meteorologisk institutt har vedtatt å gå sammen om å anskaffe et nytt tungregneanlegg i Trondheim. Anlegget skal erstatte dagens system Njord, og settes i drift 1. januar 2012. Partene regner med en investering på rundt 40 millioner kroner.

– Vi kommer til å kjøre ut et anbud så fort som mulig, sier seksjonssjef i NTNU IT, Bjørn Lindi, til digi.no. – Alle leverandører på Top500-listen kan betraktes som aktuelle.

Anbudet vil inneholde ytelseskrav i henhold til nøkkelapplikasjoner i meteorologisk og annen forskning, samt til standardtester.

– Leverandørene må binde seg til ytelsesmål, basert enten på beregninger eller på kjøringer i tilsvarende anlegg, sier Lindi.

Han tror det nye systemet vil kunne oppnå en standardytelse på 200 til 300 teraflops, og at det kan omfatte rundt 20 000 prosessorkjerner. Dagens system, «Njord», som ble bygget i 2006 og oppgradert i 2009, har en maksimal ytelse på 23 teraflops og i overkant av 3000 kjerner.

Med slik tall, kunne man tro at det nye systemet blir større enn Njord også i fysisk forstand. Ifølge Lindi stemmer ikke det.

– Med denne rette teknologien vil vi komme ned i en firedel av de 170 kvadratmeterne som Njord krever i dag.

Viserektor John Krogstie ved dagens tungregneanlegg Njord. Det nye anlegget vil bli langt kraftigere, men arealbehovet reduseres med 75 prosent.
Viserektor John Krogstie ved dagens tungregneanlegg Njord. Det nye anlegget vil bli langt kraftigere, men arealbehovet reduseres med 75 prosent. Bilde: Kai Torgeir Dragland

Miljøhensyn teller tungt for NTNU og Meteorologisk institutt når de skal bygge opp et nytt tungregneanlegg.

– Det nye anlegget skal huses i et av Norges mest miljøvennlige og driftssikre lokaler. NTNU har investert ca 30 millioner kroner i nødstrømsforsyning, nødkjølingssystem og energigjenvinning, heter det i partenes pressemelding.

Varmen fra regneanlegget skal gjenvinnes og brukes til å varme opp NTNUs bygninger, slik at belastningen på fjernvarmenettet i Trondheim reduseres.

– Energitapet ved bruk av regneanlegget er begrenset så langt det er mulig med nåværende teknologi, heter det videre.

Til toppen