Tror at du bredbånd er billig i Sverige?

Hvis du er misunnelig på svenske bredbåndsbrukere, vent til du får høre hva som tilbys i Japan.

Til tross for at mange norske Internett-leverandører har redusert prisene på ADSL betydelig denne høsten, kan prisene i mange tilfeller fortsatt virke urimelig høye når man sammenligner med hva private bredbåndsbrukere får for en relativt rimelig penge i enkelte andre land.

Mange av digi.nos lesere har kommet med beklagelser over norske tilbydere når digi.no har skrevet om nye tilbud som mange svenske konsumenter tilbys. De raskeste løsningene tilbys dog bare i de større byene.

I slutten av november skrev digi.no om Bredbandsbolaget, som fra våren av skal tilby 100 Mb/s bredbånd i begge retninger (inn/ut) for 895 svenske kroner i måneden, til husstander som er koblet til selskapets fibernett. Til den prisen i Norge får de fleste i beste fall en båndbredde på 3 Mb/s nedstrøms og 704 kb/s oppstrøms. Enkelte lokale tilbydere kan nok likevel ha noe bedre tilbud enn dette.

Tilbudet fra Bredbandsbolaget har likevel en klausul. Brukerne får ikke laste ned mer enn 300 GB i måneden. De fleste vil aldri merke noe til denne grensen, men det vil garantert finnes unntak.

Svenskene er likevel ikke billigst i verden - langt i fra.

Om det er japanske NTT West som er billigst i verden, er vi usikre på, men selskapet har siden april i år tilbudt en tilsvarende løsning som Bredbandsbolaget til japanske hjem for 5670 yen i måneden, samt en avgift til Internett-leverandøren på 500 yen i måneden, skriver The Inquirer. Dette blir til sammen knapt 400 kroner i måneden. Begrensninger i nedlastingsmengden finnes ikke, men båndbredden er såkalt "best effort", det vil si at den vil avhenge av belastningen fra andre brukere.

Selv om dette høres fantastisk ut, og mange nok lurer på hvorfor slike tilbud aldri dukker opp her hjemme, så er ikke forholdene i Sverige, og ikke minst i Japan, helt sammenlignbare med de som råder her i landet. Befolkningstettheten er selvfølgelig ekstremt mye høyere i Japan enn her, og i Sverige er det flere og større byer enn her i landet. Fiber på landsbygda er foreløpig en utopi også der.

Fiberaksess i boliger i byene burde derimot være mulig - i hvert fall i områder hvor boligene står tett, for eksempel i borettslag. Det er jo også i slike at selskaper som Bredbandsbolaget har bygget ut fiber i Sverige (og til dels også i Norge).

Men det koster å bygge ut fiberkabler til hver husstand. Derfor er ikke Internett-leverandørene villige til å gjøre dette, i hvert fall ikke så lenge de kan slippe. xDSL er derfor en drømmeløsning for leverandørene, siden det kun er sentralene som må oppgraderes. Telefonkablene, som benyttes for å overføre xDSL-trafikken mellom sentralen og brukerne, er jo allerede på plass de fleste steder.

Hvordan skal du så få fiberaksess til hjemmet ditt? Få, om noen, selskaper er i dag villige til å gjøre en slik investering.

Trolig må du bokstavelig talt ta spaden i egne hender. Det er ikke fiberen som er dyr, men gravejobben. Få med deg naboene dine, dere bør nok være minst femti husstander, og opprett et lite andelslag. Dette andelslaget kan så leie inn båndbredde fra en etablert Internett-leverandør som kan levere minst 100 Mb/s Internett-aksess til bedrifter i ditt område for en akseptabel pris. Utgiftene fordeles på andelseierne. Andelslaget vil også måtte stå for investering og drift av utstyret som sprer signalene fra den leide fastlinjen til de enkelte husstandene, samt terminalutstyret i husstandene. Jo flere andelseiere, desto flere å fordele utgiftene på.

Løsningen minner mye om hvordan mange kabel-tv-nettverk ble utbygd før Telenor og UPC kjøpte dem opp.

Det hele er i prinsippet ganske enkelt og oversiktlig, men noen må ta initiativet, og nok mennesker må være villige til å gjøre de innledende investeringene som kreves. Er du villig?

Til toppen