Tror ikke det lønner seg å outsource

Mamut og Visma, to av Norges største programvarehus, er skeptiske bruk av India og andre lavkostland.

Den norske IT-bransjen er delt i synet på hvorvidt det lønner seg å sette ut for eksempel utvikling og kundebetjening til lavkostland.

Mamut har slått seg opp på utvikling og leveranse av administrative systemer til mindre og mellomstore virksomheter.

Foruten Norge, har programvareselskapet etablert seg i Sverige, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland. Mamut fikk over 7.500 nye kunder i årets første halvår og har totalt passert 48.000 kunder.

Til tross for solid vekst både på kunder og i omsetning, vil ikke Mamut sette ut sine tjenester til lavkostland.

Administrerende direktør i Mamut, Eilert Hanoa forteller til digi.no at kundestøttesenteret er i Oslo med forretningsspråk på norsk og engelsk. Her befinner det seg 140 nordmenn og 50 engelsktalende personer som skal betjene det internasjonale markedet.

Hanoa forklarer at valget av kundestøttesenteret til Oslo var nøye gjennomtenkt. Her får kunden kontakt med mennesker som skjønner den nord-europeiske kulturen og kjenner til småbedriftenes arbeidsvaner.

Foruten kulturforståelsen er heller ikke Hanoa overbevist om at outsourcing til lavkostland vil oppveie økte kostnader i form av nye arbeidsmetoder, tidsforskjeller og reisekostnader.

Han mener gode kundebehandlere i Øst-Europa nå koster mellom 15.000 til 25.000 kroner i måneden. Avstanden til det norske lønnsnivået er langt mer enn den femdelen som har versert i debatten.

– Jeg tror prisen på gode IT-medarbeidere både i Øst-Europa og andre lavkostland ganske raskt vil stige og nærme seg norske forhold, sier han til digi.no.

Han ser likevel ikke bort fra at det kan lønne seg å sette bort engangsoppdrag, som å overføre en million kundeposter.

Kundeprosjekter som derimot er under kontinuerlig utvikling og prosess, bør ha en lokal tilknytning, mener han.

Også administrerende direktør Øystein Moan i Visma mener det blir for dyrt å sette ut programvareutvikling til lavkostland.

Han mener det er mulig å drive programvareutvikling i Norge og likevel være konkurransedyktig.

Problemet kan være forskjellig oppfatning av design og brukervennlighet enn den man er vant til i Norden.

– Nordisk programvare er preget av høy brukervennlighet og godt design. Den er beregnet på høyt utdannede og fleksible, men dyre medarbeidere, sier han.

    Les også:

Til toppen