Dermed tror ikke Aarønæs på tallene som ble presentert i det (vanligvis) etterrettelige telebladet Communications Week International, som i siste utgave presenterte en undersøkelse gjort av CIT Research på DSL-bruken i Europa de neste årene.
Her heter det at Norge i løpet av året skal ha i underkant av 10.000 private brukere og vel 3.800 bedriftskunder på DSL i løpet av 2001.
- Jeg tror nok de tallene er litt upresise, sier Aarønæs. Han anslår antallet ADSL-brukere i privatmarkedet i løpet av 2001 til å utgjøre vel 100.000, det vil si det samme som i Danmark i dag. I CIT Research heter det at Danmark har 6.500 privatbrukere i dag.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Jo lengere du sitter unna det du skal telle, jo mer upresist blir det sier han, og mener en i det norske markedet bør se på tilsvarende teknologimmigrasjoner for å anta en utvikling. Ser en på mobiltelefoni bommet man stort på utbredelsen. Der var det aktørene som trykket på gasspedalen og med subsidier spratt brukertallene i været.
Aarønæs tror det samme kan skje med ADSL-utbredelse, siden dette, i likhet med mobilbransjen er en konkurranseutsatt del av telenettet. Men han tror ADSL-penetrasjonen vil kunne vokse raskere enn mobilpenetrasjonen om teleaktørene vil. I dag har vel en tredel av alle norske hjem ISDN-tilknytning, ca 750.000. Dette er det eneste alternativet til PSTN, eller vanlig analog telefoni. Tallene for ISDN-utbredelsen slik den er nå, har tatt seks år. Han tror derfor at en tilsvarende penetrasjonsvekst for ADSL vil gå raskere enn ISDN-utbredelsen, det vil si mindre enn seks år til en penetrasjon på 35-40 prosent, som han tror en skal forvente av ADSL. (Figuren til høyre viser PSTN/ISDN-penetrasjonen i forhold til hverandre i perioden 1997 - q3 2000).
Det britiske analyseselskapet Ovum presenterte høsten 1997 en rapport som konkluderte med at veksten av ISDN-utbredelse ville stanse i 2003, på grunn av overgang til nye teknologier som gav raskere tilgang til Internett.
- ISDN er kun en midlertidig løsning. Så fort virkelige bredbåndløsninger som ADSL, VDSL og SDSL blir tilgjengelig, vil veksten til ISDN vakle, kunne Kate Hewett i Ovum fortelle. Ovum mente for fire år siden at det totale antall xDSL-aksesslinjer i USA, Vest-Europa, Australia, Hong Kong, Japan og Korea ville vokse fra 69.000 i 1997 til 19 millioner innen år 2003. ISDN vil i motsetning nå et høydepunkt på omkring 30 millioner aksesslinjer rundt år 2002.
At prognosene er stabile viser en annen og langt ferskere rapport fra Forrester Research datert august 2000, som sier at den gjennomsnittlige bredbåndspenetrasjon i Europa vil ligge på 18 prosent i 2005, men Norden vil trekke snittet opp med vel 40 prosent.
I "European Broadband Takes Off" sier representanter for 59 televerk, kabelleverandører, internettilbydere, innholdsleverandører og maskin- og programvareleverandører i 17 europeiske land at bredbåndspenetrasjonen vil vokse fra så og si null.
Intens konkurranse mellom store og etablerte tele- og kabelselskaper, vil ikke bare øke penetrasjonen, men også redusere prisen, som igjen vil gi ny og større vekst. Forrester mener likevel at det er innholdet som vil skape masseoppslutningen. Forrester tror også at 80 prosent av private hjems tilgang enten blir ADSL (53 prosent) eller kabel (27 prosent).
