Tror på betaling - men ikke nødvendigvis for nettnyheter

DB Medialab, Aftenposten og Nettavisen er alle åpne for å lansere betalingstjenester på nett, men har betinget tro på nyheter. - Det hadde jo vært deilig, men jeg er ikke sikker på om det er gjennomførbart, sier Odd Harald Hauge (bildet) i Nettavisen.

Det var fredag digitoday.no avslørte at TV 2 Interaktiv og Gunnar Stavrum prøver å dra i gang et opplegg som kan resultere i at alle de største nyhetsleverandørene vil begynne å ta betalt for nyheter på Internett.

Stavrum har sett seg lei på myten om at det ikke er mulig å ta seg betalt for informasjon på Internett. Han tror det kan gå, bare de største, norske
aktørene allierer seg og forutsetter at ingen av de sterke merkevarene faller fra underveis.

- Det hadde jo vært deilig, men det er slett ikke sikkert om det er gjennomførbart, sier Odd Harald Hauge som for nesten fem år siden hadde den
samme forretningsideen da Nettavisen startet opp.

- I vår opprinnelige forretningsplan var dette nedfelt. Da vi planla i juni i 1996, trodde vi at betalingsløsningene ville komme samme høst, sier han.

- Vi fant fort ut at Nettavisen var et masseprodukt der vi måtte forholde oss til et massemarked. Men grunntanken ligger jo der, noen må betale for innholdet på en eller annen måte ellers vil innholdet forsvinne, hevder Hauge.

Han mener nettbrukerne allerede nå, kjappere i noen annen mediekanal, har fått et så sterkt lojalitetsforhold til nettavisene, at det vil være rart om
tilbudet bare forsvant.

- Tanken om betaling må bearbeides. Jeg kjenner til initiativet, men vi må vente til det kommer noen konkrete alternativer på bordet, mener han.
Rune Røsten i DB Medialab, det digitale selskapet til Dagbladet, har betinget tro på konseptet med betaling for allmenn-nyheter.


- Vi ser i dag på ulike muligheter for å ta betalt for noe av innholdet, uten at jeg kan si konkret hva det dreier seg om eller om og når vi eventuelt skal gjøre det.

- Vi registrerer at Stavrum prøver å få til et opplegg, men tror at det er forbundet med stor usikkerhet. Når det kommer til stykket vil det uansett være markedet som avgjør, mener Røsten.

Utviklingssjef for multimedia i Aftenposten , Bent Nordbø, sier til digitoday.no at han tror det blir vanskelig i praksis å selge generelle nyheter. Grunnen er det store tilbudet på mediemarkedet.

- Nyheter er et masseprodukt, og finnes overalt, på radio, i TV. Aftenposten ønsker selvfølgelig å tjene penger på kjernevirksomheten sin, mener han og
sier at han har mer tro på spesialtjenester:

- Arkivet er en sånn type tjeneste.

Aftenposten Informasjontjenester selger arkivtjenester både fra egen avis og fra andre nyhetskilder per i dag.

- Vår engelske nyhetstjeneste kunne vært et alternativ. Oppfølgingstjenester også, der vi vet vi vil få inn merinntekter på salg av informasjon, uansett web eller telefon, sier Nordbø.

Odd Harald Hauge har ingen tro på at salg av arkivtjenester vil generere de store inntektene for Nettavisens del.

- Volumet er rett og slett ikke stort nok. Folk kan enkelt greie seg uten tjenesten og gå andre steder. Dermed blir det ikke noe poeng å ta seg
betalt, sier Hauge og medgir at betaling på nett krever mye tankearbeid.

Det må for eksempel aldri bli for komplisert på brukersiden; de må oppleve det som lite ekstraarbeid med skikkelige grensesnitt på PC-en og enkle
registreringer av informasjon

- Skal man ta betaling, må ikke brukerne miste lysten underveis. Ellers er det ikke sikkert at det hele lar seg gjennomføre, mener Hauge og sier at
problemstillingen er ikke at de mangler lesere, men har mye ledig annonseplasser på tjenesten sin.

Et av Gunnar Stavrums poeng er at det ikke nytter med mange lesere og relative markedsandeler, hvis man aldri klarer å kapitalisere på størrelsen.
Derfor kan man likeså godt redusere antall lesere, men tjene minst like mye og sannsynligvis mer penger ved å ta betalt.

Om de store aktørene da går sammen og bestemmer seg for en betalingsmodell, vil de uansett ikke tape, hevder Stavrum.

- Men hva mener du om konkurransen fra gratis nyhetstjenester, Hauge? Kan den ødelegge for dem som betaler?

- Mindre siter ville sannsynligvis øke lesertallene og tjene på å stå utenfor. Men de vil uansett ikke bli rike på en lang stund, rett og slett
fordi det er ingen som hittil har blitt rike på høye lesertall på Internett.

Gratistilbudene vil ikke være nok til å velte et betalingsopplegg, tror Hauge som understreker at han ennå ikke har blitt presentert av noen av de andre norske aktørene for et helhetlig opplegg med mikrobetaling og hele
pakka.
Konkurransetilsynet kan muligens være interessert i et slikt samarbeid mellom de største medie- og innholdsaktørene på Internett. - selv om tilsynet ser ut til å holde seg unna samarbeidet aktørene har dannet på mobilområdet.


Til toppen