True believers!

Dette skal ikke handle om dansken Jesper Kunde. Det skal handle om oss som trodde på noe, og som fremdeles tror.

Det er bare to år siden USWeb/CKS arrangerte seminar på Aker Brygge og CTO Sheldon Laube holdt foredrag og innledet annenhver foil med "Internet changes everything" og Ingebrigt Steen Jensen holdt foredrag etter ham og opponerte på engelsk.

Og det er bare noen måneder siden jeg traff Ingebrigt og han sa: Jeg er fristet til å skrive artikkelen "Hva var det jeg sa?" Og det er visstnok godt tabloidstoff å skrive om deprimerte internettarbeidere i USA, og det handlet kanskje om å drømme om å bli rik og så likevel ikke bli det.

Men ikke for meg.

Hadde Internett forandret alt, ville jeg sikkert blitt rik, men jeg tok det der med en klype salt, og akkurat den påstanden kan etterprøves. For eksempel skrev jeg en artikkel om temaet her på digi.no (gratulerer med nytt navn!) for noen år siden. Den gang handlet det om DoubleClick og et møte med en internettmilliardær (og Jan Grønbech sendte meg en streng mail etterpå.) Hva er det jeg babler om?

Jo! Jeg babler om at noen av oss så lyset. Vi følte oss som friherrer som ravet rundt på husets tak. Vi var sikre på at dette nettet kom til å ta makten fra gamlingene og gi det til oss ungdommene. Vi var sikre på at det ikke lenger handlet om pengemakt, men om brainpower. Vi så en revolusjon komme. Men sa for sikkerhets skyld evolusjon. Vi vasset i oppdrag og store agendaer og det var dårenes fest, og vi hadde Gulltaggen og First Tuesday og pressen og ...lang

nese til tristessen.

Hva nå? Dot.com betyr dot.konkurs. Konsulentselskapene sparker folk. Internettbransjen - fins den? Kommunikasjonsprofetene vandrer slukøret tilbake til reklamebyråene. (Arne Berggren som kanskje ikke var med på internettbølgen, men som trodde på storytelling, jobber plutselig i Grey.) Og Internett-teknologene jobber snart alle som én i den gode, gamle og trauste IT-bransjen igjen.

MEN: Noen av oss nekter. Vi vil ikke akseptere at slaget er tapt. Vi er noen skikkelige stabukker, som ikke lar oss knekke av en konkurs eller tre. Vi er true believers. Og vi er kanskje og rett og slett religiøse.

Her er min ferskeste og svulstige og muligens litt bitre og slitne trosbekjennelse:

Jeg tror (og mener) fremdeles:

1. At den tradisjonelle reklamen er truet av kaos. Vi utsetter forbrukerne for så mange kommersielle eksponeringer pr. dag at effekten av å legge på én til er

next to nothing.

2. At den tradisjonelle reklamen er truet av kynisme. Av forbrukere som ikke tror på annonsører som pynter seg med ideelle motiver, som reagerer spontant

med: "Cut the crap - kom til saken! Hva har du å by på?"

3. At den tradisjonelle reklamen er truet av klikking. Av forbrukere som i økende grad velger bort reklamen.

4. At tradisjonelle reklamemakere kunne hatt mye å tilføre, men at de dessverre først og fremst er ute etter å vinne priser for sine reklamefilmer og annonser.

5. At Internett viser oss hvor dårlig reklame virker. Klikkratene er proporsjonale med interessen for reklamefilm og annonser.

6. At skrytepavenes tid er forbi. At det er ekstremt mye viktigere å levere enn å love. At folk flest greier seg uten bankreklame, men prøv å ta nettbanken fra

dem!

7. At Internett bare er en forsmak på hva som vil komme med interaktivt TV.

8. At Internett er et mye bedre annonsemedium enn vi har rukket å prestere og demonstrere til nå.

9. At en-til-en hittil bare har vært surr og rot og at jeg sannsynligvis aldri vil få et en-til-en-forhold til Zalo.

10. At det rundt omkring i IT, IKT, reklame, design og Internett-bransjen finnes flere som meg: Vi er muligens litt svimeslåtte, og det tar kanskje noen måneder før vi er tilbake for fullt. Men: Vi kommer tilbake!!!

Til toppen