Trygve Hegnar er på jordet i Fornebusaken

Trygve Hegnar og Finansavisen har bestemt seg for at IT Fornebu er en dårlig idé. I en lederartikkel denne uken argumenterte Hegnar blant annet med at det er bedre butikk i fugler enn IT-bedrifter på Fornebu. Hegnars forståelse av den nye tid er åpenbart mangelfull. Kanskje det er på tide med litt voksenopplæring?

Fred. Olsens initiativ vedrørende Fornebu er en glitrende idé. Tanken om å samle IT-virksomhet i såkalte "IT-clustere", for på den måten å skape ringvirkninger og synergi mellom bedriftene, er grunnlaget for suksessen i IT-industriens nervesenter i Silicon Valley, selv om denne dalens næringsliv oppstod mer som et sammenfall av tilfeldigheter enn en planlagt utvikling.

I en rekke regioner rundt omkring i verden er tilsvarende clustere etablert. Det har stort sett gitt positive erfaringer for alle involverte parter.

Hegnar og hans fotsoldater har imidlertid misforstått fundamentalt når økonomiske funderinger rundt verdier av eiendom brukes som argument, og når synspunkter fra kremmere som Tom Adolfsen i Merkantildata og Jan Eigil Rydningen i Compaq brukes som spydspisser i kampen mot initiativet.

For det første er det komplett idiotisk å tillegge engangsverdien ved salg av eiendom utslagsgivende betydning i et prosjekt av denne typen. Vi snakker ikke her om avkastning på flystriper, vi snakker om for første gang å virkelig gjøre noe for å tilrettelegge forholdene for en av Norges største næringsgrener. Dersom vi forsømmer utviklingen av IT-industrien stort lenger, står Norge foran fundamentale problemer om få år.

For det andre er Tom Adolfsen åpenbart ikke i målgruppen til IT-Fornebu. Merkantildata er ikke en IT-bedrift, det er en handelsbedrift som har spesialisert seg på datamaskiner og tilhørende utstyr og programvare. Det er liten eller ingen genuin IT-verdiskapning i dette selskapet. Så lenge strategien er å pushe bokser og programvare, er det helt naturlig å holde seg i Oslo-gryta, hvor markedet er nærmest. Det samme gjelder Compaq. Compaq lager sine datamaskiner i Dallas, Irland og diverse andre steder. Fabrikkene er lagt til områder som har forbløffende mange likhetstrekk med IT Fornebu. Å spørre administrerende direktør i det norske datterselskapet om Fornebu er en god idé, er omtrent like relevant som å spørre salgssjefen for Coca Cola om de kunne tenke seg å flytte til Fornebu. Ingen av dem har noe spesielt der å gjøre, utover å selge PC- og Cola-bokser til de som arbeider der.

Det er med andre ord usedvanlig lite interessant hva disse guttene mener. Finansavisen bruker også andre, i denne sammenheng heller perifere personer som sannhetsvitner. Konsulentsjefen Erling Maartmann-Moe fra New Media Science, Knut Jørstad (som ifølge dagens Finansavis i beste smålige Jante-stil uttaler at "Fred. Olsen må ikke tro at han er Bill Gates bare fordi han kjøpte Timex engang") fra konsulentselskapet Intervett, eller Øyvind Vada fra konsulentselskapet Mogul Media er nødvendigvis i målgruppen for prosjektet, selv om disse er nærmere enn Compaq og Merkantildata.

Et prosjekt som IT Fornebu forutsetter tre ting: Lokomotiver - store selskap med evne til å trekke til seg andre og mindre selskaper; nærliggende høyere utdanningsinstitusjoner som kan fôre bedriftene med stadig nye kompetente rekrutter, samt en underskog av små, innovative, risikovillige entreprenørbedrifter.

Sverige har flere eksempler på vellykkede etableringer av IT-clustere.

I Linkøping, halvannen time syd for Stockholm, har man i 15 år satset på å tiltrekke seg svenske IT-bedrifter, eller avdelinger av utenlandske IT-bedrifter som driver utvikling og produksjon. Det har kommunen lykkes med. Det finnes idag 457 IT-bedrifter i regionen, verdiskapningen er betydelig, og området er blitt et tyngdepunkt for tung IT-kompetanse på nasjonal basis.

Microsoft, Compaq, IBM og andre amerikanske bedrifter som primært er et salgskontor for moderselskapet holder ikke til i Linkøping. De holder stort sett til i Kista og nordover fra Stockholm. Det er nærmere flyplassen, en praktisk foranstaltning som ingen kan klandre dem. Som handelsbedrifter er de heller ikke nødvendige å ha i nærheten for innovatørene i Linkøping.

Linkøping fungerer som et drivhus, først og fremst for småbedrifter. Et og annet lokomotiv, som Ericsson og Telia, har også tilhold der. Totalt er en av ti personer i regionen sysselsatt i IT-industrien. Byen har et eget universitet som selv fungerer som en motor for utviklingen i området. Nesten 4.000 av de 14.000 studentene studerer IT-relaterte fag, og universitetet blir dermed en viktig premissgiver for bedriftene i regionen. Det svenske arbeidsmarkedet for IT-folk er like overopphetet som det norske, og rekruttering av dyktige mennesker er en kritisk faktor.

Stjerneeksempelet og Linkøpings stolthet er IFS, et programvarehus som har en historie som er et eventyr for gründerne. Selskapet startet for få år siden med fire studenter fra universitetet. Idag er det et multinasjonalt selskap som står foran børsintroduksjon. Prislappen ligger rundt en milliard.

Observer at IFS, i likhet med de fleste andre bedriftene som når en viss størrelse og fase i sin utvikling, har etablert et salgskontor i Stockholm. Selvsagt har de det, det er jo der markedet er. Det er imidlertid ingenting i veien for at utvikling og hovedkontor kan bli værende der hvor selskapets vugge stod, og der hvor tilgangen på forholdsvis rimelig kompetanse er best.

Eksemplene er flere: Lengst sydøst i Sverige ligger Karlskrona og Ronneby som to idylliske, men inntil for 15-20 år siden sterkt kriserammede utkantområder. Området levde tidligere av et skipsverft, og da verftet reduserte, var det mange tegn som tydet på at dette skulle bli et nytt fraflyttingsområde. I dag finner du prosjekter som "Telecom City" i Karlskrona, og SoftCenter i Ronneby. I tillegg en utdanningsinstitusjon som, i likhet med universitetet i Linkøping, lytter til og lever sammen med lokal IT-industri og næringsliv. IT-industrien blomstrer, fagfolkene elsker å leve og bo der, og Stockholm er 45 minutter unna med fly.

I Frankrike ligger Sophia Antipolis, en region som har satset sterkt på moderne informasjonsteknologi. I USA er den mest voksende IT-regionen den såkalte "Telecom Corridor" i Dallas, Texas.

Sammenlignet med disse vellykkede prosjektene, kan IT Fornebu bli et stjerneprosjekt. IT Fornebu har fordeler som få av de nevnte områdene over har: Nærhet til Oslo - Fornebu ligger praktisk talt i Oslo - , nærhet til universiteter og høyskoler, nærhet til markedet. Samtidig er det et område som kan gjøres attraktivt som arbeids- og bosted for den type kompetanse som det er behov for i slik virksomhet.

Det er ikke idéen med IT Fornebu som er feil, men det kan hende at det skjærer seg hvis ikke tingene gjøres på riktig måte. En IT-gettofisering har klare fordeler så lenge den tar sikte på å skape vekstgrunnlag for en egen nasjonal IT-industri, samt være en magnet på utenlandske investeringer i form av produksjon og FoU-prosjekter. At oppstarten skjer 15-20 år etter at tilsvarende prosjekter er etablert i andre land, trenger ikke å bety noe. Tempoet i utviklingen har ikke på noen måte stanset, tvertimot, og etablerte regioner som Linkøping kan faktisk komme til å møte konkurranse fra regioner som har satset på mer sexy og tidsmessig teknologi. IT Fornebu bør vurdere nøye hva slags image som skal bygges opp rundt det, og det må avsettes store midler til internasjonal markedsføring av området. Det er også svært viktig at etableringskostnadene holdes på et lavt og konkurransedyktig nivå.

Så la Fred. Olsen bygge sitt minnesmerke, så lenge det er fornuft i det. Og det er fornuft i IT Fornebu.

Hva tror du? Er IT Fornebu en god eller dårlig idé. Husk at alt du skriver når du klikker her er å betrakte som ditt offisielle, publiseringsklare syn, såfremt du ikke spesifikt angir noe annet.

(Vi gjør oppmerksom på at faksimilen som illustrerer artikkelen er manipulert.)

Til toppen