KOMMENTAR: Når 2011 skal oppsummeres er det mer enn nok å ta fatt på, og året som nå er inne i sine siste dager har brakt med seg svært mange hendelser som både vil kaste skygger og lyse opp vår fremtid.
I 2011 var det flere enn noen gang som har tilsluttet seg nettet. Flere nordmenn enn noen sinne har en profil på Facebook, oppdaget at en smarttelefon ikke bare er moro å ha – det har blitt en livsnødvendighet, og flyttet stadig større deler av livet inn i de digitale flater. Bredbånd er en tjeneste på linje med strøm, renovasjon og elektrisitet. Livene våre er blitt digitale i langt større grad enn for bare få år siden.
Overvåkning
Dette har beriket våre liv. Men det har også en annen side. Det åpner for uante overvåkningsmuligheter som truer hver og ens individuelle frihet. Da Datalagringsdirektivet ble banket gjennom på stortinget, takket være en hestehandel fra Høyre, ble det heldigvis en opphetet debatt. Dessverre var debatten for de få. Den store majoriteten har enda ikke fått øynene opp for hvilke konsekvenser innføringen av direktivet vil kunne få.
Informasjon vi genererer i våre digitale liv har stor verdi, både for myndigheter og bedrifter. Facebook og Google er gode eksempler på hvordan små biter informasjon, som hver for seg er helt menings- og verdiløse, til sammen blir verdifull informasjon som kan generere milliarder.
For myndigheter er den samme informasjonen gull verd. Den gir muligheten til å se inn i hver og enkelt av våre liv på en helt annen måte enn før. Potensialet for overvåkning er enormt.
Behov for debatt
Det er en våt drøm, for makthavere og bedrifter, som har blitt virkelighet de siste årene. Man kan det bli et mareritt for individet? Utvilsomt.
Tenk deg selv at noen kanskje følger med på alle dine bevegelser, hvem du sender mail til, hvilke nettsider du leser, hvem du sender penger til og hvem du diskuterer med på nettet. Ville du likt det?
Alle er enige om at vi trenger et lovverk som regulerer hvordan bedrifter og styresmakter kan bruke de enorme datamengdene vi generer.
Men lover skriver seg ikke selv. Det er helt nødvendig at vi tar en debatt om hvor grensene skal gå for hva som skal lagres av data om våre digitale bevegelser. Om ikke så kan vi takke oss selv for at skrekkscenarier vi hører om fra land og regimer KAN bli en realitet også her. Kanskje ikke i morgen, men i det godes tjeneste kan så mangt skje…
Terror
Vi kommer ikke utenom terroren som traff oss 22. juli når vi gjennomgår året som snart er omme. Det faktum at gjerningspersonens skrudde verdensbilde ble til nettopp på nettet gjør at det ble stilt spørsmålstegn ved alt fra nettdebatter til muligheten for å fange opp og hindre fremtidige «ensomme ulver».
Dette bringer oss inn i samfunnets behov for kontroll på nettet. Våre lover tar i alt for liten grad høyde for de mulighetene nettet har gitt oss. I USA har den mektige film- og musikklobbyen kommet langt med å få lovgivernes aksept for mer kontroll. SOPA-lovene som er under behandling i disse dager vil kunne gi et helt annet klima i «det frie nettet» og det vil få konsekvenser for hele den frie verden.
Grunn til håp
Motstanden mot denne type lovforslag har kommet fra en liten gruppe som raskt kan få elite-stempelet. Det så vi også i kampen mot Datalagringsdirektivet i Norge. Men man må huske på at de aller fleste av oss faktisk bare har tatt de første stegene ut i den digitale verden de siste årene. Engasjementet og kunnskapen om disse temaene vil bare øke i årene som kommer blant folk flest.
Men 2011 har ikke vært et entydig negativt år med tanke på personvernets stilling.
Et eksempel er Facebook.
Amerikanske og europeiske personvernmyndigheter har presset den sosiale tjenesten til gradvis å bedre både sikkerhet og personvern, og – særlig i Europa – til å godta prinsipper som brukerkontroll og innsyn. I Europa skal Facebook gjennom en periode på seks måneder med frister for å innføre spesielle tiltak, før selskapets praksis skal granskes på nytt i juli. «Timeline»-tjenesten som mange har beskrevet som blottende, er i praksis et tiltak for å synliggjøre for brukerne det vell av informasjon de selv legger ut, kanskje ikke alltid like veloverveid. Det bidrar til å skjerpe folks årvåkenhet.
Da digi.no tidligere i år kunne avsløre at lønnsopplysninger til samtlige offentlige ansatte i Norge er fri og offentlig tilgjengelig informasjon så satt vi trafikkrekord.
Det illustrerer at tema som omhandler personvern faktisk fenger – og ikke bare en såkalt «elite.»
Det er grunn til å anta at 2012 blir bedre enn 2011 hva personvern angår.
