TV 2 venter med digital-TV-investeringer

TV 2 vil heller være for sent enn for tidlig ute med digital-TV. Fjernsynsselskapet avventer blant annet konsesjonsforhandlingene som nå pågår. - Før vi foretar investeringer trenger vi mer langsiktighet, sier TV 2-sjef Arne A. Jensen til digi.no.

- Digital-TV er en teknologisk endring som har kommet for å bli. Men den økonomiske risikoen man bærer ved å være for tidlig ute, er større enn å være for sent ute. Digital-TV betyr en mindre industriell revolusjon hvor gamle dinosaurer vil dø og andre komme til. NRK og TV 2 vil måtte forsvare sine posisjoner, sier sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2, Arne A. Jensen.

TV 2 har allerede en del digitalt produksjonsutstyr, men venter med de store investeringene som må til for å følge med i det digitale kappløpet. I utgangspunktet gjelder TV2s konsesjon til og med 2002, men fjernsynskanalen har bedt om nye konsesjonsforhandlinger før tiden.

- Før vi foretar investeringer trenger vi mer langsiktighet. Det gjelder spesielt investeringer knyttet til digital-TV. TV 2 sover ikke, men vi venter så lenge som mulig. Vi må investere mye, og spørsmålet er blant annet hvor mye vi skal investere i Bergen. I den avgjørelsesprosessen trenger vi langsiktighet og stabile rammebetingelse. Det er noe enhver næringslivsvirksomhet trenger, sier Jensen til digi.no.

TV 2-sjefen heller imot å støtte satellittoverføring av de digitale signalene heller enn et bakkebasert nett.

- Ytterst få mål jord i Norge ligger i satellittskygge. En parabol koster ikke mer enn NRK-lisensen, og man får et enormt tilbud av dårlige, men også bedre og bedre kanaler. Det er klart digital-TV kommer til å representere en merpris for konsumentene. Man vil måtte betale for et større informasjonstilbud, sier Jensen.

Han mener at allmennkringkastingen har en plass i den digitale kringkasting også i framtiden, men spår at NRK vil måtte forsvare sin posisjon med nebb og klør.

- NRK må forsvare lisensen mot et stadig større tilbud om ting man kan underholde seg med. TV 2 koster noe i form av at man må se reklame, mens NRK må man betale lisens for. Jeg kan se at NRK har et forklaringsbehov. Allerede i dag er det jo noen som betaler for to TV-kanaler men som kun får inn én, sier Jensen, og mener da de som ikke får inn NRK 2.

I det forrige digital-TV-portrettet på digi.no uttrykte TVNorge-sjef Pål Trælvik bekymring over at fjernsynskanaler ikke tar redaktøransvaret alvorlig (se relatert artikkel i margen). Barn blir derfor eksponert for fjernsyn som 'kan ta barndommen'. Jensen tror på at teknologien vil løse problemet.

- Man vil kunne programmere TV-en slik at den blokkerer signaler på samme måte som man blir spurt om passord når man logger seg på en datamaskin. I USA har man en chip hvor man kan definere hvilken type programmer man ikke vil motta. Dette eksisterer jo allerede, så teknologisk er det like store muligheter til å gardere seg som før, sier Jensen. Likevel tror han at barn som vil, klarer å få tilgang til 'forbudt' stoff uansett, og at foreldre må ta ansvar for barnas TV-titting.

- Barn som ikke har tilgang til for eksempel sexprogram hjemme, vil i større grad forlate hjemmet for å få tilgang til slike program. Dette har mer med grunnleggende problemstillinger å gjøre, som at foreldre bruker fjernsynet som barnevakt. Min holdning er at når man først setter barn til verden, er man forpliktet til å ta ansvar. For mange foreldre er det lettvint å bruke fjernsynsapparatet som barnevakt. Foreldre må se fjernsyn sammen med barna, heller enn å la dem passivt motta, sier Jensen.

TV 2-direktøren er på linje med andre aktører i kringkastingsbransjen når han tror norske kanaler og norsk språk fortsatt vil være det mest attraktive for norske seere, selv om tilbudet av kanaler økes drastisk.

- Jeg tror ikke det norske språket vil forsvinne. Tross alt har jo folk tilgang til 30-40 kanaler i dag og de fleste foretrekker likevel norske program. Det er ikke så lett for utenlandske kanaler å få fotfeste, men det kan bli enklere med nisjekanaler som for eksempel egne matlaging-, reise- og golfkanaler. Tilbudet vil i større grad fragmentere TV-bildet. Går man på Narvesen og skal ha et spesialblad i glanset papir, er det ingen problem å lese på fremmedspråk. Men folk ønsker å koble av når de ser på TV. Da orker man ikke fremmedspråk , mener Jensen.

- Tror du folk vil ta seg bryet å velge kameravinkel o.l.?

- Nei. Tekno-romantikere vil eksperimentere, men det er ikke en stor gruppe. Tenk deg for eksempel når folk skal se en fotballkamp, noe man ofte gjør flere sammen. Tenk deg de kranglene som kan komme ut av det! Noen vil se derfra, og andre derfra.... Da bør man ha flere skjermer, slik at man kan se fra flere vinkler samtidig, men da igjen vil man bli sliten. Man skal ikke overdrive teknologien heller. De fleste vil overlate dette til kanalens redaktør, de fleste seerer har tillit til kanalenes valg, tror Jensen.

Kjøp av digital-TV og ekstra utstyr som trådløst tastatur til bruk for interaktivt TV, er investeringer som vil kunne forlenge tiden det tar å etablere digital-TV som en standard, tror TV 2-sjefen.

- Alle nye ting tar tid. Det er et lite teknologisk grunnlag blant folk. Bare se hvor vanskelig det er å stille klokka på videoen etter strømbrudd. Folk gidder ikke. Likevel tror jeg nordmenn er troende til å kjøpe digital-TV. Vi har alltid vært raske til å skaffe oss dippedutter, men hvor mye vi bruker det etter hvert, er usikkert. Man kan gå skoene av seg om man investerer for tidlig, mener Jensen.

Han misunner ikke politikerne som skal sette rammebetingelsene for digital-TV.

- De vet like lite som folk flest. Teknologiske endringer skjer fort, og det er like vanskelig for politikere som for andre mennesker. Jeg synes synd på dem som skal komme med lovgivning på dette kompliserte feltet.

Til toppen