TV-selskapene sitter igjen med regningen

I stortingsmeldingen om digital-TV blir det lagt opp til at kringkastingselskapene selv skal bekoste de nærmere to milliarder kronene det vil koste utbyggerne å lage det bakkebaserte nettet. Men Kulturdepartementet vil vurdere sitt engasjement hvis ikke flere enn NRK vil være med å betale.

I dag ble stortingsmeldingen om digital-TV lagt fram i statsråd og ble delt ut som ferielektyre for alle stortingsrepresentantene som tok ferie. Det 39 siders lange heftet foreslår en del premisser og retningslinjer for hvordan digital-TV skal satses på her i landet (Se artikkel fra tidligere i dag som tar for seg grunntrekkene i meldingen).

I meldingen heter det blant annet at:

"Kulturdepartementet forutsetter at en utbygging av et nett for digitalt jordbundet fjernsyn baserer seg på en etterspørsel blant kringkastingsselskap og andre interesserte innholdstilbydere."

- Det betyr at det er ganske viktig hvem som er interessert i det jordbundne nettet i tillegg til NRK. Vi antar at det er en slik interesse, men vil først få vite det når man kunngjør at aktører kan søke. Hvis det viser seg at det er liten interesse, vil vi måtte vurdere det statlige engasjementet på nytt, sier ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet, Helge Sønneland, til digi.no som også har sittet i Konvergensutvalget som la fram sin innstilling i dag..

Den videre saksgang med stortingsmeldingen er at den skal behandles i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Deretter skal saken opp til plenumsdebatt i Stortinget, og eventuelle tillegg eller føringer fra Stortinget til meldingen, vil bli sendt tilbake til Kulturdepartementet.

- Post og Teletilsynet må kunngjøre at kringkastingsselskaper skal kunne delta i utbyggingen etter at Stortinget har sagt sitt. Men det er allerede satt i gang forsøksvirksomhet, i tillegg til at det må bli laget en nasjonal frekvensplan. Jeg tror at det er realistisk at det meste vil skje i år 2000. Stortinget kan være enige med departementet, noe vi i departementet selvfølgelig håper på. Men parallelt går denne forsøksperioden - derfor taper vi ikke tid, tror Sønneland.

- De kringkastingsselskapene som skal være med på det jordbundne nettet, må selv bekoste dette. I Stortingsmeldingen blir det anslått at kostnadene vil komme opp i mellom 1,4 og 2 milliarder kroner. Dette er en utgift som utbyggeren vil måtte betale.

- De som kan bygge ut, må sørge for finansieringen av utbyggingen. Når det gjelder plass, må NRK minst få tildelt så mye plass i det digitale nettet som de har analogt i dag, understreker Sønneland.

I TV 2 har advokat og digital-TV-ekspert Per Schrader-Nielsen, ennå ikke rukket å sette seg inne i stortingsmeldingen. Men han synes umiddelbart at tall som 1,4 til 2 milliarder kroner høres ut som mye penger. TV 2 har tidligere stilt seg tvilende til hensikten med å bygge ut et bakkebasert nett som dekker hele Norge.

- Alt har sin pris. Som kommersiell aktør må vi se på inntekter og kostnader i en sammenheng. Vi har aksjonærer som har investert i bedriften og vi må ivareta aksjonærenes interesser. Det er klart at dette er tung, stor styresak. Men administrasjonen vil måtte fremskaffe grunnlag for en avgjørelse på om man ønsker jordbunden distribusjon. Vi i TV2 er interessert i masse, men alt må vurderes utfra et økonomisk perspektiv, understreker Schrader-Nielsen.

TV 2 venter nå på avklarende møte med Kulturdepartementet.

- Departementet har signalisert at de er forberedt på å innlede forhandlinger, vi fikk brev fra departementet så sent som 11. juni. Vi må få startet disse forhandlingene når det måtte passe så snart som mulig. Hva som måtte komme der, er vanskelig å si, sier Schrader-Nielsen.

Til toppen