Tviholder på at en skje er en spade

Det er vedtatt en standard for 4G. Da kan ikke Netcom markedsføre en egen definisjon.

Et vedtak i Den internasjonale teleunion (ITU) i forrige uke gjorde begrepet «fjerde generasjon mobil», populært kalt 4G, gjenstand for en presis definisjon. Det følger av dette vedtaket at teknologier som LTE og Wimax ikke hører hjemme under betegnelsen 4G. Det gjør derimot LTE-Advanced, også kjent som «LTE Release 10 & Beyond» og WirelessMAN-Advanced, også kjent som IEEE P802.16m, altså en videreføring av Wimax. Vedtaket i ITU anerkjenner bare LTE-Advanced og WirelessMAN-Advanced som kompatible med deres definisjon av 4G.

    Les også:

ITU er det ubestridte internasjonale organet for alt som har med radiokommunikasjon å gjøre. De definerer standardene på dette område, og avgjør hvorvidt en gitt teknologi tilfredsstiller en standard eller ikke. ITU bygger på samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Det er sannsynligvis det organet i FN-systemet som har størst praktisk innflytelse, fordi alle forholder seg til deres vedtak.

ITU-standarden for 3G mobil bærer det offisielle navnet IMT-2000, der IMT står for «international mobile communication». LTE og dagens Wimax tilfredsstiller kriteriene i denne standarden, og kan følgelig ikke betegnes som annet enn 3G-teknologier.

ITU-standarden for 4G mobil er IMT-Advanced. Den stiller høyere krav enn IMT-2000, blant annet innen hastighet. Verken LTE eller dagens Wimax tilfredsstiller kravene i IMT-Advanced. Så enkelt er det.

Telebransjen er avhengig av et korrekt forhold til standarder. De kan ikke omdefinere IMT-Advanced, selv om en ny definisjon skulle gi dem anledning til å markedsføre LTE som 4G, like lite som byggebransjen står fritt til å omdefinere lengden på meteren, selv om det skulle gi dem et påskudd til å senke prisen per kvadratmeter.

Derfor er det svært oppsiktsvekkende at Netcom insisterer på å fortsette å markedsføre sin LTE-løsning som 4G.

– De færreste vet hva LTE (Long Term Evolution) egentlig innebærer, og da er det bedre at kundene forholder seg til 4G som fjerdegenerasjons mobilnett, altså noe nyere og raskere enn 3G, sa kommunikasjonssjef Øyvind Vederhus i Netcom til digi.no da ITU-vedtaket ble kjent.

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor har i utgangspunktet samme holdning som Vederhus, men lover å «ta en runde internt om dette før vi lanserer».

Da Edge og GPRS kom, og ble opplevd som både «nyere og raskere» enn GSM, respekterte Netcom ITUs definisjoner, og lot være å kalle det 3G. De ventet på ekte 3G, altså det IMT-2000-kompatible UMTS. Det de gjør nå med LTE strider følgelig med deres tidligere praksis.

Hva er begrunnelsen for å gjøre helomvending nå, og underkjenne IMT-Advanced på en måte det aldri falt dem inn å gjøre for IMT-2000? Med sitt kjennskap til teknologien, vet de selvfølgelig at overgangen til det langt raskere LTE ikke er det samme som overgangen til en ny generasjon mobilteknologi.

Det er et klart problem at mobilkunder går seg vill i overteknologisk terminologi, og det er prisverdig at Netcom ønsker å forenkle. Men det kan ikke brukes til å forsvare villedende informasjon. Vederhus bør vurdere i hvilken utstrekning Netcoms markedsføring er medansvarlig for at «de færreste vet hva LTE er», som han sier.

Den beste måten å forenkle på, er å oppgi fakta. LTE gir kunden en brøkdel av den hastigheten ITUs offisielle 4G krever. På samme måte som Edge og GPRS ble popularisert til «2,5G» kan man velge å betegne LTE som «3,5G» eller «3,9G», hvis man insisterer på å kommunisere ved hjelp av G-faktoren.

Om ikke lenge vil Netcom selvfølgelig tilby ekte 4G i samsvar med ITU-standarden IMT-Advanced. Hva skal de kalle det? Skal de ligge foran i G-galoppen og kalle det 5G? Ellers skal de legge inn et eller annet forslitt og intetsigende uttrykk av typen «super SS rally GT fastback hardtop turbo sprint»?

Mitt råd til mobiloperatørene er at de må unngå å vikle seg inn i unødvendige selvmotsigelser og holde seg til fakta, selv om det i dag kan framstå som overdrevent «akademisk». Om en teknologibedrift skal holde seg til vedtatte internasjonale standarder er for øvrig alt annet enn et akademisk spørsmål. Faren med uttalelsene til Vederhus er at de formidler et inntrykk av manglende seriøsitet.

Ærlighet varer gjerne lengst. Kutt ut «4G» for LTE, og forklar kundene nøyaktig hva slags hastigheter de faktisk kan vente seg. Forklar at uansett hvor eventyrlig LTE fortoner seg i dag, dreier det seg om en videreutvikling av dagens 3G, og at det er enda større båndbredde i vente med neste, det vil si fjerde, generasjon mobil.

Det er snakk om kommende produkter som forbrukere har store forventninger til, og der de er best tjent med å få så riktig informasjon som mulig. Markedsførere kan ikke henvise til at «slik vil kunden ha det» når de serverer beviselig feilaktige påstander.

Ingen kunde ønsker å bli lurt, og lovgivningen krever at markedsføringen skal være korrekt.

Når det foreligger et ITU-vedtak om hva 4G er og ikke er, kan ikke Netcom fortsette å kalle en skje for en spade og samtidig hevde at de ikke feilinformerer. Det kan derimot reises mistanke om at de bryter med markedsføringsloven.

    Les også:

Til toppen