BEDRIFTSTEKNOLOGI

Ubåtbunker ble datasenter

Bombesikkert fra Atea.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
6. mars 2015 - 13:45

Det finnes mange datasentere her i landet, men enkelte skiller seg vesentlig ut. Dette gjelder ikke minst Ateas relativt nye datasenter som er plassert inne et av landets aller mest solide bygg, Dora 1 i Trondheim. Denne tidligere ubåtbunkeren, som ble bygget for tyske Kriegsmarine i årene 1941 til 1943, har tak og vegger i armert betong på mellom 3 og 3,5 meter.

Som en fjellhall uten fuktigheten

På spørsmål fra digi.no om hvorfor Atea har valgt å installere seg i denne kolossen, svarer Haakon Østlund, som er løsningsarkitekt datasenter i Atea, at det delvis skyldes at Dora 1 ligger sentralt til når det gjelder kunder og infrastruktur, men også på grunn av byggets beskaffenhet.

Haakon Østlund
Haakon Østlund Bilde: Atea
– Det var ønskelig med en lokasjon av beskaffenheten som en fjellhall, men ikke nødvendigvis en fjellhall. Dora har fjellets egenskaper, men ikke ulempene. Spesielt det at man ikke har avrenning eller fukt fra berget, forteller Østlund.

Både luftfuktigheten og temperaturen er meget stabil inne i Dora 1 hele året. Dette gjør at også papirarkivene til Statsarkivet, NTNU og St.Olavs Hospital finnes i bygget.

Datasenteret som Atea har i Dora 1 er på omtrent 500 kvadratmeter, inkludert datahaller og tekniske installasjoner. Det er ifølge Østlund ferdigbygd plass for opptil 100 rack, der omtrent 70 prosent allerede er utleid. Men selskapet har opsjon på ytterligere areal, slik at det vil kunne huse 200 rack. Det nye datasenteret er bygget i henhold til Tier-2-kravene, men ifølge Østlund vurderer Atea å bygge om dagens datasenter til Tier-3 i forbindelse med neste byggetrinn.

– Tanken bak etableringen er å ha en fleksibel og skalerbar infrastruktur som kan utvides løpende, uten konsekvens for eksisterende kunder, opplyser Østlund. Selskapet har også et mindre datasenter i bygget, med plass til 40 rack. Selskapets tredje datasenter i Trondheim, finnes på Sluppen.

Nær kundene

Østlund forteller at selskapet har som strategi å ha datasentre nær selskapets kunder. Derfor har selskapet primære datasenter-lokasjoner i både Oslo, Trondheim og Stavanger, samt en sekundær lokasjon i Tromsø.

– Vi leier plass hos andre aktører, og noe eier vi og drifter selv, forteller Østlund.

På spørsmål om hvem som er de typiske kundene, svarer Østlund at det egentlig er alle som har behov for å sette sine servere utenfor eget hus, enten man har behov for å leie noen få U med rackplass eller kanskje opptil 50 rack. Blant de eksisterende kundene er det flere som har mer enn åtte rack. Det er både offentlige og private leietakere, og det er leietakere som har redundant utstyr både i Dora og på Sluppen. Dessuten huses ASP-tjenestene til Atea OutSourcing Services fra disse anleggene.

Videoen nedenfor er litt reklamepreget, men viser godt hvordan både Dora 1 og datasenteret ser ut.

 

Tilbake til det historiske bygget

Dora 1 ble konstruert av Organisation Todt for å være vedlikeholdsdokk og hjemmehavn for Kriegsmarines 13. ubåt-flotilje. Et tilsvarende anlegg, Dora 2, ligger like ved, men dette ble ikke mer enn halvferdig før krigen var over. De tilhørte Marinewerft og Ubootstützpunkt Drontheim (tidligere tysk for Trondheim), og bunkerne ble kalt Dora fordi dette er navnet på bokstaven D i det tyske, fonetiske alfabetet. Flere gamle bilder av Dora finnes her.

Dora 1 fotografert etter krigen en gang.
Dora 1 fotografert etter krigen en gang. Bilde: Trondheim arkiv/Flickr (CC BY 2.0)
 

Anleggene i Trondheim blir gjerne sett på som en begynnelse på Neu-Drontheim, en relativt stor tysk by som okkupasjonsmakten planla å anlegge på Øysand sørvest for Trondheim.

Flere forsvarsanlegg

Et lignende anlegg i Vågedalen ved Bergen heter Bruno. Mye av dette ble demolert, men det som gjenstår benyttes forsatt av Sjøforsvaret til vedlikehold av dagens ubåter. Som denne artikkelen forteller, har også dette anlegget svært solide dimensjoner.

På et litt spøkefullt spørsmål fra digi.no om Atea ville være interessert i å bruke Bruno også, dersom Forsvaret mot formodning skulle forlate det, svarer Østlund at det kan være en framtidig mulighet.

– Vi har også vurdert andre objekter fra Forsvaret,  men per i dag ikke tatt noen beslutninger, forteller han.

Sivile datahaller i tidligere forsvarsanlegg er ikke noen ukjent i Norge fra før av heller. Det store fjellanlegget til Green Mountain på Rennesøy nord for Stavanger, het opprinnelig Nordep Rennesøy og var materiellager for Forsvaret og NATO fra 1964 til 2009.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.