UiP og VG presenterer: Mission Impossible

To tusen agenter løser oppdrag over hele verden i VGs "Mission Impossible"-konkurranse på Internett. Grunn-idéen til konkurransen kommer fra markedsføringsapparatet til filmdistribusjonsselskapet UiP.

- Vi ble kontaktet av UiP med forespørsel om å ha en konkurranse i forbindelse med lanseringen av filmen "Mission Impossible". Men selve konkurransen har vi laget selv, sier Geir Larsen i nettredaksjonen til VG. Konkurransen går ut på at nettbrukere registrerer seg som "hemmelig agent" hos den interaktive utgaven av VG. Så blir de sendt ut i verden for å finne svar på en rekke spørsmål. VG har registrert rundt 2.000 agenter. - Selv om noen sikkert har registrert seg to ganger, er vi veldig fornøyde med responsen på konkurransen, sier Larsen.

Bentine Lassen, markedsassistent i UiP i Norge, mener de får mye igjen for markesføringsaktiviteter som ikke er ren annonsering. - Denne typen konkurranser gjør vi jo selvfølgelig for å få flest mulig interessert i filmen. Hovedkontorene til UiP ønsker mest mulig promotion når nye filmer lanseres, og da mener de promotion som ikke er annonser, selv om vi også markedsfører filmen på den måten. I USA har de kommet veldig langt når det gjelder utradisjonell markedsføring av filmer, og vi har derfor mye materiale vi kan oversette til norsk og benytte oss av her, sier hun.

VG mottar ingen annonsepenger fra UiP for å ha denne konkurransen. Filmdistribusjonsselskapet står for premiene og filmklippene, og VG står for selve innholdet. - Denne typen konkurranse er jo ikke noe nytt. Vi finner den samme modellen også i andre mediekanaler. Og samarbeidet fungerer, fordi vi kan dra nytte av hverandres fortrinn. Resultatet er en konkurranse som er mer spennende og morsom å være med på, sier Larsen.

Den tradisjonelle modulannonsen på Internett har vært under kraftig angrep hos en rekke medieaktører i det siste, spesielt i USA. Blant annet har Time Warner i sin "Insomniac Asylum" på America OnLine benyttet seg av modeller fra filmverdenen. Annonsørene blir en del av illustrasjonene: Hvis en illustrasjon er fra en kafé, har servitøren for eksempel en Pepsi-flaske på brettet sitt. I en annen variant, betaler annonsørene for å være en del av selve spørsmålene. Og dette reiser jo spørsmålet: hvor går grensen for redaksjonell integritet i forbindelse med eksponering av annonsører på Internett?

- Vi har akkurat de samme retningslinjene som avisutgaven. Og foreløpig har det ikke vært noe problem for oss å følge disse retningslinjene. Men det er jo klart at det vil dukke opp problemstillinger som er unike for Internett, sier Larsen, og gir oss et mulig eksempel:

- Hvis man har en bokanmeldelse, skal man da ha mulighet til å bestille boken samtidig? Dette er jo en ren kobling som ikke skjer i andre mediekanaler. Man ser ikke en annonse for Toyota ved siden av omtalen av den nye bilen deres. Men på Internett regner mange det som en selvfølge at man får merverdi av det man leser, for eksempel det å kunne bestille bøker man leser om. Det er vanskelig å spå framtiden, men uansett hva vi gjør, er selvfølgelig journalistisk integritet svært viktig, sier Larsen. Han sier det ikke foregår noe konkret arbeide for å finne alternativer til modul-annonsering på Internett, men at mottrekk til mer kreativ og interaktiv markedsføring av varer og tjenester på Internett vil komme.

For en av utfordringene for medieaktører på Internett, blir å tilby en annonseringsform som kan konkurrere med andre måter å annonsere på, samtidig som man ivaretar den journalistiske integriteten.

Til toppen