Uka som forandret Enitel

To av telenorges mest dramatiske kapitler er vevd inn i hverandre. I dag er det lett å se at dersom Enitel hadde drøyd en uke med kjøpet av Telia Norge i 1999, så kunne selskapets skjebne vært en annen.

Onsdag formiddag den 8. desember 1999 signerte Enitel en avtale med Telia AB om kjøp av Telias televirksomhet i Norge, Telia Norge AS, for to milliarder kroner.

Samme ettermiddag avholder det nyfusjonerte Telenor/Telia sitt første styremøte, der styreleder Jan-Åke Kark med sin dobbeltstemme i strid med selskapets og konsernsjef Tormod Hermansens råd, trumfer igjennom at mobilhovedkontoret skal ligge i Stockholm.

Turbulente dager fulgte, der blant andre tidligere styreleder i Telenor og nestleder i Telenor/Telia-styret, Arnfinn Hofstad, innkaller til en pressekonferanse den 14. sesember. Det går fram at han mener fusjonen bør avblåses. Allerede da er det klart at selskapet "TeliaNor", som faktisk er fusjonert, må fisjoneres. Torsdag den 16. desember sendes fusjonen mellom Telenor og Telia til styrt avvikling av de to statsministrene Kjell Magne Bondevik og Göran Persson.

Tilbake sitter Telia uten noen virksomhet i Norge. For den eier nå Enitel, etter å ha lagt ut to milliarder kroner for selskapet. digi.no får vite dette på toget til Bø, der blant andre Bane Tele-sjef Trygve Tamburstuen sitter. Hans umiddelbare kommentar er om det er mulig å tjene pengene tilbake. Andre industrikilder mener beløpet er det dobbelte av hva de burde betalt.

Halvannet år før, da Statnett inviterer til pressekonferanse i selskapets bortgjemte lokaler i Bærum, sier daværende administrerende direktør i EniTel, Olav Harald Nordgard, at "EniTel vil bli nest største nettleverandør på det norske markedet. Investeringer på 1,2 mrd. kroner i det eksisterende elnettet skal gjøre selskapet i stand til å tilby et landsdekkende telenett. Om tre år skal selskapet være nest største nettleverandør i Norge."

Telia Norge representerer det som Enitel ikke har, nemlig kunder. Men timingen for innkjøpet er mildest talt elendig, skal det vise seg. Slutten på 1999 og starten på 2000 preges av skyhøye verdivurderinger uten rot i virkeligheten. Mange handler inngått på dette tidspunkt har vist seg vanskelig å forrente i ettertid. For mot slutten av første kvartal 2000 er ikke alt lenger bare fryd og gammen.

Etter at Telia Norge juridisk er innfusjonert med Enitel 26. januar 2000, får nettdirektør i Statnett, Øyvind Hauge sjefsjobben i Enitel. Han får den nærmest umulige oppgaven med å få selskapets investering i Telia Norge til å bli butikk.

For avtalen med Telia var bindende, uten muligheter for Telia å få tilbake sitt tidligere norske fotfeste.

Enitel var den norske kraftbransjens forsøk på å samle kreftene og konkurrere i telebransjen, og da i første rekke med Telenor. Men kraftbransjen klarte fra starten av ikke å samle seg. Den andre energifløyen i form av ElTele-selskapene er i dag splittet og solgt til flere ulike eiere.

Dyre oppkjøp og dårlig planlegging var en annen årsak til at det hele gikk overende.

Energiselskapene ville ikke bare drive med det de kunne, nemlig å drifte et distribusjonsnett. De ville også selge et teleprodukt i det telemarkedet i Europa det den tidligere monopolisten har høyest markedsandel. I ettertid er det ikke vanskelig å se at energiselskapene burde overlate salgsjobben til andre teleselskap, og selv påtatt seg jobben med å lage et virkelig alternativ til Telenor på nettsiden. Spesielt når en ser hvordan energibransjen selv lot sine egne folk bekle lederposisjoner og styre i Enitel.

Ironien er at Telenors kunder også er engiverkenes kunder. Sjekk hvor mye ditt energiselskap investerte i Enitel. Det er du som må betale den regningen, om du er Telenor-kunde eller ei.



Til toppen