Ukjent prislapp på statlig nettleksikon

Kulturdepartementet vil ha et stort nettleksikon med video og lyd, men vil ikke si noe om budsjett eller brukspris.

Norge skal i januar få en omfattende nettbasert kunnskapsdatabase, men foreløpig er prislappen ukjent.

Prosjektet startet med at Kunnskapsforlaget slet med økonomien for sitt store leksikon og ba om statlig tilskudd. Etter protester fra konkurrenten Cappelen ble det utlyst en anbudskonkurranse, men nå ber staten om noe mye mer omfattende enn et 'vanlig leksikon'. Les: Håper staten virkelig har behov for internettleksikon.

Ryktene skal ha det til at de høye og fremtidsrettende ambisjonene skyldes at anbudet ikke er utformet av departmentet, men av professor og IT-ekspert Jon Bing.
Anbudsrunden er satt i gang med henblikk på en prøveordning fra 1. januar neste år. Grunnen til at staten nå vil betale for et nasjonalt nettleksikon er en generelt synkende betalingsvilje for kunnskapsinformasjon.

- Flere land arbeider med beslektede problemstillinger, men så vidt vites finnes det ikke identiske prosjekter i utlandet, sier rådgiver Eivind Lorentzen i Kulturdepartementets kulturavdeling.

Han opplyser videre at de har fått mange henvendelser fra aktører som ønsker å få tilsendt anbudsgrunnlaget.

På spørsmål om mulige tilbydere og kostnader, viser Lorentzen til statssekretær Roger Ingebrigtsens uttalelse i en pressemelding av 11.05.0, der han uttaler følgende:

"Informasjonssektoren er i endring. En anbudskonkurranse vurderes å være en hensiktsmessig fremgangsmåte for å kartlegge eventuelle tilbydere av en nasjonal kunnskapsdatabase samt for å avdekke reelle kostnader ved anskaffelse av denne."

Etter det digitoday erfarer er det kun de større forlagene som sitter på store nok kunnskapsdatabaser. Å bygge opp en slik base fra grunnen vil medføre enorme kostnader.

Kunnskapsforlaget har tidligere bedt om 25 millioner i året i statsstøtte for å kunne opprettholde Store Norske Leksikon på nett Med en slik kravspesifikasjon som departementet nå har kommet frem til, kommer dette sannsynligvis til å koste enormt mye.

Utdrag fra kravspesifikasjonen:
Lyd- og billedopptak er sentralt i kulturarven fra det 20. århundre. Tekst skal være integrert med bilder (stillbilder og videokutt) og lyd (tale og musikk).

Samarbeid med flere miljøer for "innholdsproduksjon" vil styrke anbudet. (eks. NRK, TV2, Norsk filminstitutt, Nasjonalbiblioteket, universitets- og forskningsmiljøer og norske tidsskrifter)

Det skal redegjøres for etter hvilke strategier eller prinsipper brukerne kan søke i kunnskapsdatabasen. Det skal være søkemulighet på begge målformer. Spesielt skal det redegjøres for prinsippene for fritekstsøk og emnesøking

Artikler eller andre enheter i kunnskapsdatabasen skal inneholde pekere til andre ressurser tilgjengelig på Internettet, spesielt norske ressurser. Eksempler kan være avisdatabaser, Lovdatas baser, ordbøker, tilbud fra Kulturnett Norge, NRK eller andre kringkastere eller tjenesteleverandører med mer.

Det skal være mulig for brukere enkelt å gå tilgang til de systemer som folkebibliotekene tilbyr allmennheten, f eks med beholdningsdata eller bestillingsfunksjoner.

Hele kravspesifikasjonen finner du ved å følge denne pekeren.

Det er også ukjent hva det vil koste å bruke kunnskapsdatabasen for folk som ikke befinner seg på biblioteket eller er skoleelever.
Til toppen