Ghana er blitt en hovedmottaker av elektronisk avfall fra Europa. Nesten ingenting håndteres i samsvar med EU-krav. (Bilde: MakeITfair)

Ukontrollert eksport av elektronisk avfall

40 prosent av de som arbeider med skrotede pc-er og mobiler i Ghana er barn.

To organisasjoner, MakeITfair og DanWatch, har publisert en rapport om håndtering av elektronisk avfall som eksporteres fra Europa til det afrikanske landet Ghana.

Bakgrunnen for rapporten er oversikter fra FN, som tyder på at det skapes opp til 50 millioner tonn med elektronisk avfall verden over hvert år. Avfallet inneholder farlige stoffer som bly, kadmium og kvikksølv. Opptil 75 prosent av det elektroniske avfallet i Europa forsvinner uten at noen kan gjøre rede for det. Store mengder eksporteres til land uten infrastruktur eller ordninger for å håndtere avfallet og dets farlige stoffer.

Et av disse landene er Ghana. Rapporten går detaljert til verks, og dokumenterer hva som skjer med de anslagsvis 600 kontainerne med elektronisk avfall som havner i Tema Port i Ghana hver måned. Det er lokale forretningsfolk og meklere som står for importen.

Mye av importen er datautstyr. De største partiene av datautstyr kommer til Ghana fra Storbritannia, Belgia, Nederland, Danmark, Italia og Spania. Lokale myndigheter har ingen oversikt over hvor mye er brukbart utstyr, og hvor mye er skrot. Rapporten dokumenterer at kasserte datamaskiner på dumpingplassen Agbogbloshie stammer fra offentlig og privat virksomhet i Europa.

Håndteringen av avfallet skjer såkalt «uformelt», det vil si svart. Tusener av fattige mennesker har arbeid med elektronisk skrot som levebrød. 40 prosent av dem som håndterer elektronisk avfall i Agbogbloshie er barn.

40 prosent av dem som arbeider med avfallet, er barn.
40 prosent av dem som arbeider med avfallet, er barn. Bilde: MakeITfair

Rapporten kartlegger helseplager som kutt, hosting, hodepine, luftveisproblemer, utslett og forbrenninger. Langsiktige virkninger av nærkontakt med farlige stoffer i elektronisk avfall er ufruktbarhet, aborter, svulster, lidelser i det enkokrine systemet og misdannelser.

Ghana har ingen lovgivning for å regulere håndteringen av elektronisk avfall. Landet har bare ett resirkuleringsanlegg, med tre ansatte.

MakeITfair mener elektronikkprodusenter må gradvis utfase farlige stoffer, og satse mer på resirkulering. De mener at produsentene må ta på seg et økonomisk ansvar for å samle utgått utstyr, og legge opp ordninger som gir materiale incentiver for retursystemer.

Samtidig stiller MakeITfair krav til myndighetene i land som mottar elektronisk avfall. Disse går i hovedsak ut på to tiltak: Det må etableres et adekvat lovverk for å regulere virksomheten og gi myndighetene innsyn i det som skjer. Samtidig må det etableres nasjonale tilsyn for elektronisk avfall, som skal overvåke virksomheten og samordne med myndigheter i eksportlandene.

Rapporten er tilgjengelig her: What a Waste: How your computer causes health problems in Ghana (pdf, 31 sider)

Til toppen