UMTSense

Sense er et norsk mobilselskap med knapt 200.000 kunder. Om selskapets tidligere direktør Nadir Nalbant i tillegg har de korrekte finansielle partnerne er dette nær den idelle situasjonen for Samferdselsdepartementet når en skal bestemme om Broadband Mobile-kjøperne duger til å overta en av de fire UMTS-lisensene i Norge.

I en pressemelding som er publisert tidlig tirsdag, går det fram at Nadir Nalbant står i spissen for en gruppering som vil overta konkursboet etter Broadband Mobile. Nalbant, som er nylig avgått konsernsjef i Sense ligger med andre ord ikke på latsiden, kan kan være i ferd med å overta en av de fire UMTS-konsesjonene i landet, dersom Samferdselsdepartementet sier ja til en søknad om overtakelse.

Men det er egentlig små grunner til at Nalbant-sfæren skal snuble ut av UMTS-spillet nå. Det er ikke utenkelig at han har snakket med sin tidligere arbeidsgiver, og med selveste Sense på laget i tillegg til de riktige finansielle partnerne kan det nye mobilselskapet bli en farlig kombinasjon. Spesielt for duopolet NetCom og Telenor Mobil.

Sense har nemlig, sett med Samferdselsdepartementets øyne, minst to fordeler. For det første er selskapet norskeid, og for det andre er selskapet allerede representert i det norske mobilmarkedet med knappe 200.000 kunder.

Om dette slås sammen med den grupperingen Nalbant har brukt de siste par ukene til å sette sammen, ser jeg liten grunn til at Terje Moe Gustavsen og Eva Hildrum i posisjonene som henholdsvis statsråd og ekspedisjonssjef skal finne mye å sette fingeren på når søknaden om å få overta konkursboet og da spesielt den fjerde UMTS-lisensen kommer om ikke lenge. Jeg gjentar at Nalbant må ha med seg de riktige finansielle partnerne, for departementet vil ventelig se mer cash denne gangen, enn sist da Orange ble vraket som nummer fem i det norske UMTS-racet selv om gruppen trolig var finansielt sterkerest av alle søkerne.

Nalbant kan dessuten komme nærmere sin drøm, nemlig reell konkurranse på det norske mobilmarkedet. Han bryter riktignok med sitt prinsipp om ikke å eie infrastruktur, han har selv brukt IKEA-prinsippet når han har fortalt om Sense sin profil; å selge de beste varene fra de beste aktørene med Sense sitt varemerke på. Med ved utstrakt samarbeide med andre mobiloperatører kan Nalbant nøye seg med å bygge ut så lite som overhodet mulig og likevel kunne tilby egne mobiltjenester.

For etter noen år som leder av et mobilselskap i Norge kan kanskje Nalbant kommet til samme erkjennelse som en annen mobilveteran, Trygve Tamburstuen gjorde overfor digi.no våren 1999, da han måtte begjære gamle Sense konkurs (som Nalbant med blant annet Einar Nistad plukket opp)."GSM-operatørene opptrer samlet i et kartell ved at de alle er medlem av GSM MoU der en ikke blir medlem om en ikke har fått tildelt frekvenser", sa han da. " Dette kartellet har fungert sterkere enn det vi trodde. Vi er den eneste operatøren utenfor kartellet med tilgang til eget internasjonalt prefiks, som gjorde det mulig for Sense å utstede egne SIM-kort."

Om Nadir Nalbant lykkes denne gangen har han ikke bare tatt innersvingen på Trygve Tamburstuen for andre gang. Han seiler opp som en av de mest innovative norske mobilgründere, som virkelig har vist at en kan utfordre og overleve det norske mobilduopolet.

Til toppen