Setter man hastighetskravene lavt nok, kan man si at alle husstander i Norge snart har tilgang på bredbånd.

Under 2000 husstander mangler bredbåndstilbud

Men bare dersom man definerer norsk bredbånd som noe temmelig tregt.

Konsulentselskapet Nexia har på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) laget en rapport om bredbåndstilbudet i Norge i 2012. FAD innleder pressemeldingen med å skrive at bredbåndstilbudet aldri har vært bedre en nå. Men noe annet ville da også ha vært veldig overraskende.

– Tilgang til bredbånd med god kvalitet og kapasitet er viktig for innovasjonsevne og konkurransekraft i næringslivet. Bredbånd gir muligheter for nye arbeidsformer og er spesielt viktig i et så spredtbygd land som Norge, sier fornyings- og administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud, i pressemeldingen.

«Smalbånd»

Rapporten tar for seg blant annet hvor stor andel av husstandene i landet, de ulike fylkene og de ulike kommunene som har tilgang til ulike former for bredbåndteknologi og -hastigheter. Tallene er meget hyggelige de fleste steder dersom man tar forbehold om at grunnleggende bredbånd tilsvarer 640/128 kilobit per sekund – noe man i utgangspunktet gjør i rapporten. 99,91 prosent av husstandene i Norge har et slikt tilbud, noe som er en forbedring på 2,1 promillepoeng fra 2011. Ifølge rapporten er det nå færre enn 2000 husstander som ikke har tilbud om grunnleggende bredbånd, mens antallet i fjor var på omtrent 7000.

Det er forøvrig verdt å ha i tankene at en nedre grense på hva som burde kunne kalles for bredbånd ble av noen satt til å være 2 megabit per sekund allerede tidlig i forrige tiår.

Selv når grensen for nedstrømshastighet heves til minst 4 megabit per sekund – noe som er nødvendig for å kunne bruke en større andel av tjenestene som tilbys via Internett i dag – er ikke andelen lavere enn 99,7 prosent. Dette forutsetter dog at man inkluderer husstander hvor den eneste formen for bredbåndstilbud er via satellitt med utendørs antenne. Regner man ikke med det satellittbaserte tilbudet, reduseres dekningen til 94,5 prosent.

Satellitt

IT-minister Rigmor Aasrud mener at den nye rapporten bekrefter at regjeringens bredbåndspolitikk har vært riktig.
IT-minister Rigmor Aasrud mener at den nye rapporten bekrefter at regjeringens bredbåndspolitikk har vært riktig. Bilde: Per Ervland

I pressemeldingen heter det i løpet av det siste året har blitt etablert kommersielle satellittbaserte bredbåndstilbud med lavere månedspriser og bedre tjenestekvalitet enn tidligere. Nexia mener satellittbasert bredbånd nå bør anses som en akseptabel aksessteknologi for grunnleggende bredbånd på hastigheter opp til cirka 4 megabit per sekund.

– Det er interessant å se at kommersielt satellittbasert bredbånd nå er nådd markedet, og om det vil utgjøre et reelt alternativ til andre teknologier, sier fornyingsministeren.

– Rapporten bekrefter at regjeringens markedsbaserte og teknologinøytrale bredbåndspolitikk har vært riktig. Vi har et dynamisk bredbåndsmarked med mange tilbydere og mange ulike teknologier som konkurrerer med hverandre. Dette bidrar til at det stadig bygges bredbånd med stadig bedre kapasitet. Utviklingen de siste årene har vært gledelig, sier Aasrud.

Regjeringen har siden 2006 brukt mer enn én milliard kroner på å bidra til bredbåndstilbud i områder hvor slik utbygging ikke er kommersielt lønnsom. Årets beløp har vært på omtrent 123 millioner kroner.

Fylkesvis dekning for ulike hastighetsklasser i 2012.
Fylkesvis dekning for ulike hastighetsklasser i 2012. Bilde: Nexans

Av kommuneoversikten, som er et vedlegg til rapporten, ser man at det er store forskjeller på hva innbyggerne har av bredbåndstilbud.

Situasjonen ser ut til å være verst i Troms, hvor bare 98 prosent har et grunnleggende bredbåndstilbud. I under halvparten av kommunene har samtlige husstander et tilbud, og i to kommuner (Kæfjord og Kvænangen) er det under 90 prosent av husstandene som har et grunnleggende bredbåndstilbud.

Godt tilbud for mange

I en del andre kommuner er bredbåndstilbudet et helt annet. I noen kommuner har så godt som 100 prosent av husstandene tilbud om 25/1 megabit per sekund. Interessant nok er ingen av disse kommunene på Østlandet. Det dreier seg om Træna og Herøy i Nordland, Trondheim, Fitjar, Bømlo, Utsira, Austevoll og Modalen i Hordaland, Stavanger, Haugesund og Bykle i Aust-Agder.

Ifølge rapporten var det i 2010 og 2011 kraftig vekst i tilbudet om bredbånd med nedlastingshastighet på minimum 25 megabit per sekund. Veksten i dette tilbudet har avtatt noe i år.

Fylkesvis tilbud om HFC eller FTTH i 2011 og 2012.
Fylkesvis tilbud om HFC eller FTTH i 2011 og 2012. Bilde: Nexans

Nesten samtlige kabel-tv-nett er nå oppgradert til bredbåndsstandard (HFC-nett – hybrid fibre-coaxial). Ifølge rapporten er dette et tilbud nær halvparten av norske husstander kan benytte seg av. Omtrent 28 prosent av husstandene har tilbud om FTTH (Fiber to the Home).

Økt kapasitet i HFC- og FTTH-nettene har ført til at andelen husstander som tilbys hastighetsklassen 50/10 megabit per sekund har vokst kraftig det siste året, fra 36 til 62 prosent.

Andelen som tilbys minimum 25 megabit per sekund nedstrøms, har det siste året vokst med seks prosentpoeng til 73 prosent. Oppgradering av kobbernettet til VDSL har bidratt til dette. Andelen husstander som har tilbud om VDSL har vokst fra 27 til 31 prosent det siste året.

Avgjørende for at en husstand skal kunne tilbys raskt bredbånd, er nærhet til en fibernode. Mer enn 85 prosent av norske husstander ligger nå under 1 kilometer fra en slik node, mens drøyt fem prosent ligger mer en 3 kilometer fra en fibernode.

Næringsbygg og offentlige bygg

Forfatterne av rapporten har ikke funnet skoler eller andre offentlig bygg uten grunnleggende tilbud om bredbånd, men de har funnet en håndfull næringsbygg uten slikt tilbud.

Generelt har videregående skoler og rådhus den beste bredbåndsdekningen i denne kategorien. Mer enn 40 prosent har tilbud om minst 25 megabit per sekund symmetrisk forbindelse. Også grunnskoler kommer foran næringsbygg generelt, hvor rundt halvparten maksimalt tilbys 8 megabit per sekund symmetrisk bredbånd.

Tilbud om bredbåndskapasitet til norske næringsbygg i 2012.
Tilbud om bredbåndskapasitet til norske næringsbygg i 2012. Bilde: Nexans

    Les også:

Til toppen