Unge IT-folk sliter seg ut på overtid

Arbeidstilsynet frykter at unge IKT-eksperter sliter seg ut. Selv sier de ikke fra før etter å ha møtt veggen.

IKT-bransjen går i høygir, og det er stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det betyr gjerne at de som er tilgjengelig jobber mye overtid.

Noen får betalt for denne overtiden, men langt fra alle gjør det. I forrige uke fikk digi.no advokat Carl F. Kjeldsberg til å forklare hva som var gjeldende regler for overtid i IKT-bransjen: IKT-bransjens ubetalte overtid er ulovlig.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Mange viste ikke hva slags regler arbeidsgivere og arbeidstagere må forholde seg til.

digi.no spurte også leserne hva slags overtidspraksis de har på arbeidsplassen sin: Jobber du ubetalt overtid?

Svarene var varierte, men det var mange som jobbet overtid uten å få betalt for det. Det er det ikke anledning til, hvis man skal følge lovens bokstav:

Overtidsarbeidet må ikke overstige ti timer i løpet av uka, 25 timer i måneden og 200 timer per år. Er en bedrift bundet av tariffavtale, kan bedriften og de tillitsvalgte avtale overtid utover disse grensene, men aldri mer enn 300 timer i året.

Arbeidstilsynet som er en norsk statlig etat underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet som fører tilsyn med at private og offentlige virksomheter følger kravene etter arbeidsmiljøloven. På tross av utstrakt bruk av overtid i IKT-bransjen, mottar tilsynet relativt få klager på overtidsbruken.

- Klagene kommer først etter at folk har møtt veggen og blitt utslitt etter mye jobbing - Klagene kommer først etter at folk har møtt veggen og blitt utslitt etter mye jobbing, sier Bjørn Ludvigsen, rådgiver i Arbeidstilsynet, til digi.no.

Ludvigsen mener at IKT-bransjen er en typisk ung bransje som tiltrekker seg unge mennesker, og som kanskje ikke er klar over faren ved å strekke strikken for langt over tid. En god lønn og utsikter til å klatre i en dynamisk bransje, tror Ludvigsen kan få mange unge til å strekke seg litt mer enn det som bra er.

- Vårt mål er at folk skal holde et langt arbeidsliv, og ikke bare mens de er i 20- 30-årene. Det er gjerne i disse årene når man er i etableringsfasen mange velger å jobbe mye overtid, sier han til digi.no.

Hensikten med arbeidstidsbegrensningen er å trygge helsen. Det ble derfor i fjor gjort et unntak fra arbeidstidsbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven kapittel 10, paragraf 10-12 som skal «sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger for å ivareta sikkerhetshensyn.»

Ludvigsen presiserer likevel at regelverket ikke er mer rigid enn at man kan fordele arbeidstiden utover uken. Er man i et prosjekt og det krever at man en dag må jobbe 13 timer, er det greit så lenge man ikke overstiger ni timer i døgnet eller 40 timer i løpet av uka. Alt utover dette er overtid. Arbeides det mer enn dette skal arbeidstaker ha overtidsbetalt. Krav på overtidsbetaling foreldes først etter tre år. Arbeidstakerne i IT-bransjen vil nok derfor totalt sett kunne krevd millioner av kroner i etterbetalt overtid.

- Årsaken til at regelverket har så klare overtidsregler er først og fremst for at vi skal hindre at folk sliter seg ut fysisk eller psykisk på grunn av høyt arbeidspress, sier han til digi.no.

Man skal over være klar over at de fleste bedrifter i dag har tariffestet 37,5 timers arbeidsuke, og man kan da kreve overtidsbetaling etter 37,5 timer.

At det er de unge som strekker strikken bekrefter også en ny undersøkelse fra Infact som på oppdrag fra bemanningsfirmaer Xtra personell har undersøkt nordmenns overtidsjobbing.

Over halvparten av norske lønnsmottakere jobber overtid ukentlig. En tredel av all overtidsjobbingen gjøres gratis. Mest gratisjobbing er det i handelsnæringen.

70 prosent av oss jobber overtid minst en gang i måneden, og vi jobber mest overtid i etableringsfasen. I aldersgruppen 25-39 år svarer 77 prosent at de jobber overtid minst en gang i måneden.

Menn jobber mest overtid. 65 prosent av mennene svarer at de jobber overtid ukentlig, mot 46 prosent av kvinnene.

I undersøkelsen er det også spurt om hvor mye av overtiden som er ulønnet. Hovedkonklusjonen er at en tredel av alt overtidsarbeid utføres ulønnet. Sammenholdt med Statistisk sentralbyrås tall for sysselsatte, konkluderer Xtra personell med at 750 000 nordmenn jobber gratis overtid.

Ifølge undersøkelsen er det mest gratis overtidsarbeid i privat sektor og menn jobber mer gratis overtid enn kvinner. På spørsmål om hvor stor del av overtidsarbeidet som er ulønnet, kommer disse bransjene på topp i gratis-jobbing:

  • Handel og butikk (55,4 prosent)
  • Akademiske yrker (54,0 prosent)
  • IT/teknisk/konsulent (43,1 prosent)
  • Barnehage/undervisning (40,8 prosent)

    Les også:

Til toppen