BEDRIFTSTEKNOLOGI

Unge mobileiere spiller mer Playstation og gjør mindre lekser

Det er de minst skoleflinke som bruker mobilen mest, mener Berit Skog ved NTNU. Hun konkluderer samtidig med at telefonen kan virke som en døråpner til informasjonsteknologien for unge fra lavere samfunnslag.

11. des. 2000 - 15:38
Berit Skog,Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

46 prosent av unge med arbeiderklasseforeldre har egen mobil, mens dette gjelder 39 prosent av ungdom med akademikerforeldre.

Hun mener dette er interessant, sett i forhold til at høystatusungdom vanligvis er trendsettere, og at de også har råd til å anskaffe seg egen mobil. Mønsteret kan dermed reflektere et bevisst bortvalg, eller at høystatusungdom har interesser, hobbyer, en livsstil der egen mobil ikke er et "must".

Når "alle" har egen mobil, er den ikke lenger et statussymbol, og en potensiell trendsetter må finne andre måter å vise eksklusivitet på. En strategi kan være å anskaffe nyere og dyrere mobiltelefoner, tror Skog.

Det kom også frem av undersøkelsen at det var en sammenheng mellom tid som ble brukt på hjemmelekser og det å ha egen mobiltelefon. 22 prosent av unge med mobil bruker mindre enn 15 minutter til lekser daglig, mens dette gjelder 14 prosent av unge uten mobil.

Videre, opplyser Skog, er det er en sterk og signifikant sammenheng mellom egenvurdering og det å ha egen mobil. De som definerer seg blant de dårligste i klassen, har egen mobiltelefon i langt større grad enn unge som definerer seg blant de beste i klassen. De aller fleste mobileierne (61 prosent) definerte seg selv som blant de dårligste i klassen, mens de som ikke hadde mobiltelefon (34 prosent) stort sett mente de var blant de beste.

Denne tendensen gjenspeiler seg også i ambisjonsnivået med hensyn til videre utdanning. Tallet på de som hadde planer om høyere utdanning (høyskole eller universitet) var høyere blant de mobil-løse enn blant mobileierne. Motsatt var det med tallet på de som planla yrkesfaglig eller allmenfaglig videregående skole. Her var mobileierne i overkant.

Skog er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, holdt i sommer et innlegg på Telenor Forskning og Utviklings seminar om sosiale konsekvenser av mobiltelefoni.

Innlegget var basert på en spørreundersøkelse blant nesten 3.000 elever i 9. klasse våren 1999.

Skog understreker overfor digitoday.no at det kan ha skjedd endringer etter at 1999-materialet ble samlet inn.

- Nå er det mange flere ungdommer som har fått mobiltelefon, og forskjellen mellom elevene er dermed sannsynligvis blitt mindre på disse områdene. Nye mobilfunksjoner kan samtidig ha appellert til høystatusungdom. En ny undersøkelse kan belyse om de siste mobil-typene eies av den tradisjonelle trendsetter-gruppen med høy kulturell og økonomisk kapital.

Hun tenker da blant annet på at WAP og de neste generasjoners mobiltelefoni vil gi mer status å eie, det vil si at trendsetterne i større grad vil gi mobiltelfoni et preg av status.

Hun skriver at mobilens popularitet har variert mellom ungdom.

Dette kan reflekteres i kjørereglene for bruken av mobil. For sterk synlighet ("beltespenne-varianten"), for høy ringetone og bestemte ringesignaler kan være "Harry". Kodene for korrekt mobil-føring varierer, og en må kjenne disse kodene og også de øvrige kulturelle kodene for klær, smak og stil for å defineres som "inne" i bestemte ungdomsmiljø.

Ungdom med egen mobil, bruker i større grad også andre digitale medier som Internett og CD-rom, både på skolen og hjemme. For eksempel programmerer de større grad (31 prosent mot 19 prosent), de bruker Internett oftere (48 prosent mot 43 prosent), og de bruker CD-rom oftere (46 prosent mot 42).

Unge mobileiere har, mener Skog, i større grad opparbeidet seg en generell teknologisk kompetanse fremfor en skoleorientert kompetanse, som verdsettes i utdanningssystemet

I sitt foredrag sa hun at dette mønsteret reflekterer viktige trekk i samfunnet.

- Det ser ut til å ha utkrystallisert seg et digitalt arbeidsmarked der en ansettes ut fra IKT-kompetanse. Vi gjenkjenner dette gjennom "hacker"-fenomenet. Selvlært kunnskap innenfor IKT er blitt et alternativt inntak til yrkeslivet, og har erstattet lang formell utdanning. Mobiltelefon er på denne måten en del av og uttrykk for en teknifisert kultur som genererer jobbarenaer med egne strategier, regler og kompetansekrav.

Også andre deler av undersøkelsen viser at mobil fanger opp de generelt teknisk interesserte. Hele 72 prosent av unge med egen mobil har Playstation, mens dette gjelder for 28 prosent av unge uten egen mobil.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.