Er drøyt år etter at Forsvarsdepartementets opprinnelige forslag til ny e-lov ble ettertrykkelig slaktet i høringsrunden, er regjeringen klar til å legge fram et revidert lovforslag under en pressekonferanse onsdag.
Unge Venstre-leder Sondre Hansmark sier han forventer at Venstres medlemmer i regjeringen ikke er med når lovforslaget presenteres, men bruker muligheten de forhandlet fram i Granavoldenplattformen til å ta dissens i saken.
Venstre i regjeringsapparatet vil ikke kommentere overfor NTB om partiet kommer til å ta dissens i saken, men partiet har i flere landsmøtevedtak sagt nei til såkalt digitalt grenseforsvar som lovforslaget åpner for.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det skal også ha kommet sterke signaler fra stortingsgruppen om at man var svært skeptisk til det nye lovforslaget, da det ble diskutert for en måneds tid siden, men uten at partiets regjeringsmedlemmer ble instruert i saken, etter det NTB kjenner til.
Derfor trenger vi ny etterretningstjenestelov
Advarte om masseovervåking
Det var særlig forslaget om å gi etterretningstjenesten fullmakter til å samle og lagre metadata om nordmenns nettrafikk som krysser landegrensene, som møtte motstand i høringsrunden.
Datatilsynet mente forslaget kunne stride mot menneskerettighetene og innebære masseovervåking. PST, Advokatforeningen og en rekke andre instanser reagerte også sterkt.
Unge Venstre-lederen mener forslaget innebærer masseovervåking av norske innbyggere.
– Det høres kanskje ikke så veldig alvorlig ut, men det vil i praksis bety at alt vi gjør på sosiale medier, kan sees og lagres, for Facebook, Snapchat og Instagram og alt vi bruker i vår daglige kommunikasjon, krysser en eller annen form for landegrense, sier Hansmark.
Hansmark mener det er lite trolig at Venstre vil ende med å støtte lovforslaget, selv i en eventuell moderert form.
– Venstre kan ikke gå med på stadig flere forslag som gir økt overvåking, sier han.
– Blir fest i Kina og Russland
Etterretningssjef Morten Haga Lunde mener kritikken mot den såkalte tilrettelagte innhentingen er misforstått. I en kronikk i NRK i februar i fjor skrev han at borgernes vanlige kommunikasjon, som bruk av sosiale medier og søk på internett, aldri vil bli sett på eller på en annen måte behandlet av Etterretningstjenestens ansatte.
E-tjenesten mener muligheten til å overvåke grensekryssende nettrafikk er avgjørende for å holde tritt med trusselbildet og digitaliseringen av samfunnet.
– Det blir fest i enkelte spionbyråer i Russland og Kina hvis Norge velger bort å ha muligheten til tilrettelagt innhenting, uttalte Lunde til NTB i fjor.
Tiktok mener amerikansk forbud rokker ved ytringsfriheten
– Utdatert lov
Hansmark sier Venstre er for å styrke cyberforsvaret i Norge, men mener nettovervåking blir «som å skyte spurv med kanon».
Hansmark sier han frykter at selv om Venstre tar dissens i regjering, så vil regjeringen få flertall ved hjelp av Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet på Stortinget.
Stortingsrepresentant Jette F. Christensen, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for Arbeiderpartiet, sier Ap må se lovforslaget før de kan vurdere det.
– Kontroll- og konstitusjonskomitén ble enstemmige om forslaget fordi vi trenger en oppdatert e-lov. Den vi har, er fra 1990-tallet, og de E-tjenesten skal beskytte oss mot, de forholder seg ikke til teknologi fra 1990-tallet. Siden den gang har også trusselbildet endret seg, og hensyn til personvern har fått større beskyttelse. Jeg forventer en lov som gjør E-tjenesten i stand til å gjøre jobben sin, samtidig som personvernet blir ivaretatt, sier Christensen.
Over 20 milliarder i bot
