UPC og den digitale allemannsretten

Bredbåndsutviklingen er over oss, og vil revolusjonere vår tilværelse. Det vet jeg med sikkerhet her jeg sitter og skuer ut i hagen.

Der jobber nemlig UPC. Halsløst, hodeløst og tankeløst graver gravemaskinene seg oppover veien langs gjerdet, for så å ta en avstikker inn i min hage, over blomsterbedene, før de blir stanset i det de er på vei til å bore hull i grunnmuren for å komme inn i min stue. Var ikke planen å trekke kablene inn i huset fra eksisterende uttak like ved gjerdet? Det var i hvertfall planen senest under befaringen i går ettermiddag. Jovisst, sier UPC, beklager, sier UPC. Det er mye å holde rede på når en forsøker å kable landet før konkurrentene.

Hva skal jeg med all denne båndbredden?

UPC fremhever selv at "nå får du for første gang et reelt alternativ til Telenor innen telefoni!" Et slående argument for en som lenge har vært Tele2-kunde. Et annet argument er: "Du får ny høyhastighets Internett-tjeneste!" Det lød verken som musikk eller chello i ørene til naboen som hadde hørt en del om kvaliteten på den tjenesten: "Får jeg ikke anledning til å surfe på Internett med PC-en lenger?"

Det er vel for lengst glemt nå, men allikevel: Når Microsoft hadde lansert Windows 95 i august 1995, så Bill Gates fremover: Hva var det neste store? Svaret var interaktiv TV og "video-på-bestilling". Han var ikke alene om det. Også Sun var aktivt med på å virkeliggjøre et prøve-opplegg i Orlando. Det ble en fiasko. Det var flere årsaker. En av dem var Internett. Teknisk sett var Internett en krøttersti i forhold til den bredbåndsutviklingen kabelselskapene planla sammen med data-aktører som Sun og Silicon Graphics. Men det var "krøtterstien" Internett som vant.

Det har ikke kommet lenger fem år etter, til tross for at UPC lover noe annet "i nær fremtid". Forskjellen er at infrastrukturen nå er et "stjernenett" slik at at ikke signalene reduseres som følge av at flere bruker tjenesten samtidig -, og at markedsdekningen nå etter hvert når en kritisk masse. Nei, problemet er: Hvordan tjene penger på å selge "video-på-bestilling"? Ved abonnement? Ved "pay-per-view"? Eller skal inntektene komme fra annonsører på innholdsleverandørenes hjemmesider? Og uansett: det er ikke nok med bredbånd, jeg må ha ny TV og set-top-boks. Det innebærer en kostnad på cirka 15.000 (minst) i dag.

De nye innholdstjenestene vil i fremtiden omfatte områder som nyheter, sport og filmer. Med bredbåndsutviklingen kan jeg definere min egen Dagsrevy, og sikre meg at jeg blir oppdatert på de temaer som interesserer meg., og jeg vil ha servert min Dagsrevy når det passer meg - og det er ikke alltid klokken 19.00. Det samme gjelder sportsendinger hvor jeg også kan få bakgrunnsinformasjon om deltakerne på 800 meter i Grand Prix-stevnet i Zurich, sammenlikne tider med tidligere prestasjoner, osv. - Og jeg kan lage mine egne versjoner av Die Hard og en gammel Bergman-film.

Problemet mitt er at jeg er enig med professor Rolf Høyer: Jeg trenger ikke alt dette. Tvertom. Det vil ødelegge mitt liv. Sport må sees på direkten og sammen med andre. Ser jeg kun mine spesielle nyheter blir jeg asosial på jobb og i andre sosiale sammenhenger dagen etter. Og jeg vil at filmselskapet skal lage slutten på filmen for meg, ikke jeg selv. Film er spenning; at jeg holder ut en to timer lang film er jo fordi jeg ikke vet - og ikke vil vite - slutten.

Men det viktigste er dette: Skulle jeg ønske noe av dette er fremdeles PC-en - og ikke TV-en - det mest aktuelle hjelpemiddel, selv uten bredbåndskommunikasjon. Og for øvrig kan jeg godt skaffe meg en PC med videokort og koble til TV-kanalen, og få alt det jeg ønsker der.

Men PC-en og TV-en vil jo smelte sammen i nær fremtid. Det er jo resultatet av konvergensen. Det har mange (av oss) sagt i flere år.

Alt tyder imidlertid nå på at det ikke vil skje. Blant andre Bill Gates har fått erfare det. Microsofts investering i WebTV - et forsøk på å legge Internett inn i TV-en - var ingen suksess, tvert imot. Andre forsøk har gått ut på å gjøre TV-en bedre som TV med hensyn til lyd og kvalitet, og med hensyn til tilgang til langt flere kanaler.

Og vil jeg drive e-handel over TV-en? Vil jeg betale regninger via TV-en, oppsøke Amazon for å bestille bøker via TV-en, lete etter den siste fagartikkelen om bredbåndsutvikling over TV-en? Neppe. Jeg kunne sagt aldri.

TV-en vil også i fremtiden bli en mottaker av informasjon over stadig flere kanaler; PC-en vil være et instrument for å oppsøke informasjon på egne premisser over langt flere siter enn TV-en har kanaler.

"Kjære UPC!

Bredbåndsutvikling er kul. Det gir meg grunnlag for å få bedre TV og flere kanaler senere. Men det kommer ikke til å 'gjøre det spøtt' for min Internett-bruk eller mine telefonregninger. De tjenester som dere sier jeg vil etterspørre i fremtiden, vil jeg fremdeles bruke PC-en til å få utført.

Situasjonen minner meg sterkt om et oppdrag jeg hadde for Telenor i 1996. Jeg dro da til Australia og studerte Den Store Kabel-krigen. To aktører la bredbåndkabler - den ene over, den andre under bakken - i et nådeløst kappløp om å tilkoble seg flest mulig kunder raskest mulig. Innhold hadde de også, med avtaler med de største amerikanske filmselskaper, nyhetsbyråer og spillprodusenter. Og lokkemidlet var billigere telefoni som introduksjonsrabatt

Ingen lyktes. Den ene gikk konkurs. Den andre - Australias Telenor, Telstra - tapte uhyggelig mye penger.

Så hvordan i all verden skal dere tjene inn igjen alle sine penger som de nå bruker til å grave i min hage? "

Den digitale allemansrett er noe stort tøv. Det er ikke min stue som skal ha bredbånd, men sykestuen, skolestuen, og alle de næringsparkene og SMB-bedriftene, som trenger bredbånd.

Bredbånd dreier seg om næringsutvikling, ikke om underholdning.

Til toppen