Lenci er nummer tre på rangstigen i flåteenheten ("battle group") rundt hangarskipet John C. Stennis. Flåteenheten består ellers av to u-båter og sju overflatefartøy. Mannskapet teller 6000 på hangarskipet alene. De øvrige båtene krever til sammen ytterligere 2000 mann.
IT-systemene i den amerikanske marinene er ikke spesielt moderne, skal en tro kaptein Lenci.
- Vi opererer på svært stramme budsjetter og er nødt til å ta vare på gammelt utstyr så lenge det lar seg gjøre. Når det gjelder programvare, må vi holde oss til hyllevare. Noe annet har vi rett og slett ikke råd til.
Fartøyene har hver sine lokalnett, og bruker satellitter til å datakommunisere både med hverandre og med marinens landbaserte nettverk. Forbindelsene følger militære krav til vern mot avlytting, forfalskning og avskjæring. Ellers gir Lenci denne beskrivelsen av en nærmest ufattelig begrensning i båndbredde.
- Hangarskipet disponerer en B-kanal på en Inmarsat-satellitt, tilsvarende en ISDN-forbindelse på laveste nivå. De øvrige fartøyene må nøye seg med halve denne båndbredden, pluss to telefonlinjer. Tenk deg nå at du driver en bedrift med 6000 medarbeidere, og linjen ut er på 64 kbps. Avdelingskontorene må nøye seg med 30 kbps modemsamband. To av dem er stort sett under vann og kan bare nås noen få minutter hver sjette time. Dessuten faller hele forbindelsen sammen straks du vender deg mot øst.
Legg så til at programvaresystemene kjøres med ulike protokoller, formater og sikkerhetsordninger, at data må hentes, bearbeides og leveres videre døgnet rundt, at det ikke er noe tilgjengelig hjelpemiddel for å søke gjennom nettet på jakt etter bestemte opplysninger, at 30 prosent av medarbeiderne bytter flåteavdeling hver niende måned, og at de fleste ikke er spesielt skolerte innen informasjonsteknologi.
- Domino ble foreslått i fjor som et verktøy til å rydde opp i alt dette. Vi trengte noe fleksibelt og skalérbart, som tålte hyppige brudd i nettforbindelsen, og som utnyttet den tilgjengelige båndbredden så effektivt som mulig.
Det ble lagt opp til en ordning der flåteenheten lagrer både statisk og dynamisk informasjon i Domino-databaser som replikeres kontinuerlig på tjenere om bord i fartøyene og på marinebaser i Bahrain og Hawaii. Databasene er rettet mot teknisk og operativ kunnskap, og mannskapet selv er mobilisert til å nedfelle kunnskap i databasene. Resultatet er svært positivt. På det operative planet har arbeidet med planlegging og ressursforvaltning blitt betraktelig raskere og bedre.
Da den første piloten på hjelpefartøyet USS Chosin viste seg å være vellykket, tok det sju medarbeidere, hentet fra både marinen og fra Lotus, 42 dager å videreutvikle arkitekturen, lage de nødvendige applikasjonene, installere systemene og lære opp mannskapene. Det hele ble ferdig 7. januar i år.
- Systemet har vist seg påfallende robust. Tjeneren på pilotfartøyet USS Chosin ble ikke rørt etter at den ble satt i gang, bortsett fra da en underoffiser syntes det var for ille at det sto en maskin for seg selv uten å gjøre noe, og tok med seg tastaturet som han begjærte til sin egen maskin. Vi var nysgjerrige på hva som ville skje hvis u-båtene måtte skifte satellitt under replikeringen. Vanligvis betyr det at alt går tapt og man må begynne på nytt. Med Domino gikk replikeringen nærmest uforstyrret videre.
Ved et tilfelle ble det oppdaget at et fartøy manglet Java virtuell maskin til Internet Explorer. Det ble klargjort et helikopter med den nødvendige CD-en - tidligere forsøk hadde for lengst bevist at det ikke lot seg gjøre å overføre større filer enn 100 kB på satellittsambandet. Java virtuell maskin er på 5,1 MB. Helikopteret ble holdt på bakken mens man likevel forsøkte. Java-programmet ble innlemmet i en Domino-database, og var intakt da den ble åpnet på fartøyet etter bare førti minutters replikeringstid.
- 90 prosent av brukerne nytter en nettleser som klient. Systemet gjør at alle har direkte tilgang til dagens ordre og til nødvendig bakgrunnsinformasjon. Innsamling av tilbakemeldinger til flåteledelsen krever halvparten så mye tid og krefter som tidligere. Innføringen av Sametime har gjort det mulig å effektivisere toveiskontakt mellom besetningsmedlemmer. Sametime gir umiddelbar oversikt over hvem som er tilgjengelig. Skriftlige øyeblikksmeldinger er langt mer effektive enn telefon, særlig når de som vil snakke sammen er på hvert sitt fartøy.
Systemet tar seg også av det standardiserte og kryptiske formatet som brukes til offisielle meldinger mellom skip og hovedkvarter. Før måtte de skrives for hånd, noe Lenci karakteriserer som å gjøre mennesker til slaver for et datagrensesnitt, og det var forholdsvis hyppige feil. Nå sikrer systemet at innholdet stemmer overens med det man vil formidle videre til de sentrale databasene - og meldingene går som kryptert e-post.
- Vi vurderer nå tilsvarende løsninger for våre flåteenheter i Atlanterhavet, avslutter Lenci. - Alt peker mot at vi vil lage en flerspråklig standard som kan tas i bruk i hele Nato.
