USA: Ankeinstans avviser forbud mot kryptoeksport

Å fritt distribuere krypterende programvare er en rett garantert av ytringsfriheten, slår den føderale ankeinstansen fast. Hvis USAs høyesterett opprettholder dette synet, faller også begrensningene pålagt Norge av Wassenaar-samarbeidet.

Helt siden han skrev det beskjedne kryptoprogrammet Snuffle som student i 1992, har Daniel Bernstein, i dag professor ved University of Illinois i Chicago, prøvd å dele sin kunnskap med utlendinger. Den amerikanske regjeringen har truet ham med opp til ti års fengsel for bare å forelese om kryptografi til utlender, av hensyn til den nasjonale sikkerheten. Kildekoden til programmet fyller bare fire sider i utskrift, men det ble definert som våpen og underkastet bestemmelsene i våpeneksportloven, på linje med jagerfly og rakettsystemer.

Rettsapparatet har i all hovedsak stilt seg på Bernsteins side. I desember 1996 sa en domstol på distriktsnivå at det var grunnlovsstridig å nekte Bernstein å eksportere Snuffle. Synspunktet ble opprettholdt av en føderal domstol i august 1997, selv om dommeren lot seg presse til å trekke tilbake en øyeblikkelig tillatelse til å publisere kildekoden på Internett.

Likevel står myndighetenes opprinnelige vedtak ved lag. Skal det knekkes, må den juridiske kampen føres til veis ende, antakelig til USAs høyesterett. De amerikanske myndighetene - utenriksdepartementet fram til desember 1996, så handelsdepartementet - er ikke bare standhaftige i sin motstand, de er også flinke til å trenere. Fra domstolens avgjørelse i august 1997 tok det tre og en halv måned før ankeprosessen ble formelt initiert. Først etter enda nærmere halvannet år, foreligger ankeinstansens avgjørelse.

Selve Snuffle-programmet er forlengst akterutseilt. Det som gjenstår, er prinsippene. Ankeinstansens avgjørelse er ikke enstemmig - to mot en - men dens uttalelser er svært prinsipielle, og tar standpunkt til problemstillinger som går langt videre enn selve krypteringsprogrammet.

Hovedpoengene er følgende: Enhver form for programvare kan betraktes som en ytring, og følgelig forsvares av grunnlovens vern om ytringsfriheten. Forbudet mot å spre Snuffle var et utilbørlig inngripen i Bernsteins ytringsfrihet. Forbudet mot krypterende programvare utgjør generelt sett en ulovlig begrensning på vitenskapelige ytringer, og overtaler for mye til myndighetenes skjønn.

Denne kraftsatsen i ankeinstansens avgjørelse fortjener virkelig glass og ramme: "Mobiltelefoner er utsatt for avlytting, e-post kan lett fanges opp, og transaksjoner over Internett er ofte ikke helt sikre. Noe så vanlig som å oppgi kredittkortnummer, personnummer eller bankkontonummer, medfører risiko. Når vi nytter elektroniske samband, etterlater vi ofte elektroniske 'fingeravtrykk' som kan spores tilbake til oss. Om vi overvåkes av vår regjering, av kriminelle, eller av våre naboer, er det korrekt å si at aldri har vår evne til å beskytte våre anliggende mot nysgjerrige øyne vært så svak. Tilgjengeligheten og bruk av sikker kryptering kan utgjøre en anledning til å gjenvinne en del av det personvernet vi har mistet."

Det er med andre ord ikke bare kryptografens ytringsfrihet som rammes av ulovlig bemyndiget byråkrati. Det er enhver borgers anledning til å verne private anliggende mot innsyn, ifølge ankeinstansen.

Denne holdningen har vakt oppsikt og begeistring blant USAs borgerrettsaktivister (blant dem Electronic Frontier Foundation og Electronic Privacy Information Center) og fra kreftene bak lovforslaget Security and Freedom through Encryption. Programvarebransjen som betrakter eksportreguleringen som et alvorlig hinder i den internasjonale konkurransen, er også lettet.

I desember i fjor vedtok Wassenaar-samarbeidet å påby eksportbegrensninger tilsvarende de amerikanske i blant andre Norge og EU. Det norske utenriksdepartementet bekreftet da at krypterende programvare som den norske nettleseren, kom i samme kategori som farlige våpen og ville måtte gjennom en egen prosess for å få en godkjent eksportlisens. Motvilje innen EU har ført til at vedtaket ikke har fått slike praktiske konsekvenser ennå. Avgjørelsen i den amerikanske ankeinstansen gjør det formålstjenlig å islegge de nye forskriftene enda en stund.

Ankeinstansens avgjørelse kan lastes fra nettstedet til Electronic Frontier Foundation.

Til toppen