JUSS OG SAMFUNN

USA på terskelen til ny patentlov

Representantenes hus skal diskutere et lovutkast som kan gjøre USAs patentpraksis mer «europeisk».

24. aug. 2005 - 08:00

En underkomite i representantenes hus, underhuset i den amerikanske nasjonalforsamlingen, skal tidlig i september legge fram et utkast til ny patentlov – Patent Reform Act of 2005. En artikkel i National Law Journal drøfter innholdet i utkastet og foreløpige reaksjoner fra ulike miljøer.

Den uttalte hensikten med patentreformen er å bringe amerikansk patentlov og -praksis mer på linje med Europa og Japan, sikre bedre kvalitet på godkjente patenter, og redusere hyppigheten av patentrelaterte søksmål. Man håper at dette kan bidra til å legge grunnlaget for en internasjonal avtale om harmonisering av patentlover.

De foreløpige reaksjonene varierer veldig. Noen mener på at hovedårsaken til misnøyen med amerikansk patentpraksis ikke er loven, men underfinansiering av USAs patentkontor. Patentsøkerne må betale gebyrer, men på langt nær alle midlene tilfaller kontoret. Det har ført til medarbeiderflukt og underbemanning. Kontoret planlegger å ansette tusen patentrevisorer i år, og enda tusen neste år. Kritikerne mener at finansieringen må sikres på en helt annen måte enn i dag.

En talsperson for Computer and Communications Industry Association (CCIA) sier seg langt på vei enig i at kvalitet er hovedutfordringen for USAs patentpraksis.

Det er videre delte reaksjoner, også fra IT-bransjen, når det gjelder selve endringene lovutkastet vil medføre.

National Law Journal oppsummerer hovedendringene i lovutkastet slik (utheving nedenfor markerer endringene som sannsynligvis teller mest for IT-bransjen):

  1. Patentet skal tildeles etter prinsippet «til den første som søker» i stedet for dagens «til den første oppfinner».
  2. Vurderingskriteriene er revidert med tanke på å gjøre dem så objektive som mulig
  3. Ved tvister pålegges begge parter å opptre oppriktig og i god tro («with candor and in good faith») slik at man ikke lenger skal kunne oppnå fordeler ved å oppføre seg utilbørlig
  4. Det skal bli vanskeligere å bevise «bevisst overtredelse» av et patent
  5. Erstatningsbeløpet ved overtredelse skal begrenses
  6. Muligheten for patentinnehavere til å få rettslige pålegg mot påståtte overtredelser skal begrenses
  7. Patentkontorets ledelse skal kunne regulere adgangen til såkalte oppfølgerpatenter, det vil si der man søker om å få utvidet omfanget av tidligere innvilgede patenter

  8. Innvilgede patenter skal underkastes et nytt system for kvalitetssikring
  9. I en periode på seks måneder etter at et patent er innvilget, skal allmennheten kunne tilføre nye opplysninger for å utfordre vedtaket som patentkontoret skal ta hensyn til ved en endelig godkjenning.

CCIA, som representerer store aktører som Nokia, Oracle og Sun – som i den europeiske striden forsvaret retten til programvarepatenter – mener begrensningen i adgang til rettslig pålegg for å stanse patentovertredelser, er uhensiktsmessig.

En representant for Free Software Foundation (FSF) sier man der opprinnelig hadde store forhåpninger til patentreformen, men at press fra særlig store aktører innen legemiddelindustrien trolig vil gi en kraftig utvanning av de viktigste endringsforslagene. Følgelig venter FSF svært lite av reformen.

FSF mener å vite at tre nøkkelforslag allerede nærmest er trukket. Det skal dreie seg om begrensningen i tilgang til rettslig pålegg (forslag 6 i listen ovenfor), regulering av oppfølgerpatenter (forslag 7 ovenfor) og mulighetene til å utfordre et patent etter at det er innvilget (forslag 8 og 9 ovenfor).

Dersom dette stemmer, vil det også undergrave den uttalte hensikten å harmonisere USAs lov med de europeiske. I Europa har mange land allerede prosedyrer der nylig innvilgede patenter kan utfordres uten at motstanderne må gå til sak.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.