USA vurderer e-våpen mot Irak

I et angrep mot Irak, vurderer USA å bruke elektromagnetiske pulser for å smelte halvledere og sette alt elektronisk utstyr ut av spill.

New York Times og Wall Street Journal er blant de amerikanske avisene som i dag har lange gjennomganger av såkalte ”e-bomber” eller våpen som retter konsentrerte mengder elektronisk energi mot sine mål, ”directed-energy weapons”.

Kildene til artiklene er dels en ideell og offentlig finansiert amerikansk institusjon, Lexington Institute, hvis formål er å drive folkeopplysning i saker som har med nasjonal sikkerhet å gjøre, dels dokumenter og samtaler med miljøet rundt Directed Energy Directorate, en avdeling av Air Force Research Laboratory ved Kirtland Air Force Base utenfor Albuquerque i delstaten New Mexico.

Les også:

Lexington Institute har nettopp lagt ut en 62 siders rapport kalt Directed-Energy Weapons: Technologies, Applications and Implications .

Sterke elektromagnetiske pulser er en kjent bieffekt av kjernefysiske eksplosjoner, og både USA og Sovjetunionen var fra 1960-tallet klar over behovet for å verne militært og sivilt transistorbasert elektronisk utstyr mot EMP. I den store norske sårbarhetsutredningen fra midt på 1980-tallet, var behovet for å verne IT-systemer og andre elektroniske anlegg mot EMP viet stor oppmerksomhet.

Dagens utvikling av EMP-våpen bygger ikke på kjernefysiske eksplosjoner, men på mer kontrollerbare energikilder, uten ødeleggende eksplosjoner. Mens kjernefysiske EMP holdt seg til frekvenser under GHz-nivået, sender de nye våpnene ut energi i frekvenser mellom 1 GHz og 10 GHz. Det innebærer blant annet at beskyttelsestiltak mot kjernefysiske EMP er uten virkning mot de moderne våpnene med rettet energi.

Hvor langt utviklingen av slike våpen er kommet, sier de åpne kildene ikke. Men man er tilbøyelig til å tro at de er kommet til et trinn der det kan være praktisk mulig å bruke dem i et eventuelt angrep mot Irak.

Våpnene fordeler seg hovedsakelig på to typer. Den ene typen er rettet mot elektronisk utstyr, ved å smelte halvledermateriale innenfra. Det innebærer evnen til å ødelegge det fienden har av elektroniske styringssystemer og IT-systemer, selv om disse er lokalisert i bunkers mange meter under bakken. Samtidig ødelegges alt sivilt utstyr, som PC-er, datanettverk, mobiltelefoner, telefonsamband, elektronisk sykehusutstyr og så videre.

Den andre typen er rettet mot mennesker, og går ut på å sende ut konsentrert energi i mikrobølger, slik at huden varmes opp til det utålelige. Slike våpen antas å være svært effektive til å spre menneskemengder. Ideen skal stamme fra USAs erfaringer i Somalia i 1993, der amerikanerne ikke hadde andre valg enn å skyte. Dersom Saddam Hussein bruker menneskelige skjold for å forsvare Bagdad og andre byer, kan disse mikrobølgekanonene være et alternativ.

E-bomber mot elektronisk utstyr kan tenkes levert enten som en strålende bombe på en satellittstyrt krysserrakett, eller som en stråle fra et jagerfly eller et ubemannet fly.

Mens bildene av disse våpnene, slik de er gjengitt også på forsiden til rapporten fra Lexington Institute, gjerne gjengir synlige røde stråler, er noe av poenget med dem at de faktisk er usynlige. På bakken ser man ingenting, verken av e-bombene mot elektronisk utstyr, eller av mikrobølgekanoner mot mennesker.

De amerikanske avisene mener at oppfatningene innen Pentagon er delt med tanke på hvor hensiktsmessig det er å ta ut Iraks elektroniske utstyr, IT-systemer og sambandsanlegg. Den umiddelbare militære gevinsten er svært fristende. Mot dette kommer hensyn til sivilbefolkningen, som vil fratas telefon, strøm og annen viktig infrastruktur. Behovet for å bygge slike systemer opp igjen etter en eventuell krig, innebærer en voldsom økning av gjenreisningskostnadene. Man frykter også at våpen som ikke er godt nok utprøvet, vil kunne ramme USAs egen militære elektronikk.

Til toppen