Utbrenthet rammer mange i IT-bransjen

Mange klarer ikke IT-bransjens høye resultatkrav, mener professor Astrid M. Richardsen.

I helse- og utdanningssektoren har vi i mange år lest om hvordan ansatte løper bena av seg, og hvordan de maktesløse innser at de ikke lenger klarer å gi nok til de mange krav som stilles.

– Det har på en måte vært legitimt å være utbrent i slike bransjer, men i IT-bransjen er dette fremdeles et tabuområde, framholder tillitsvalgt i IT-forbundet Kjell Flagstad til digi.no.

Han er tillitsvalgt for en rekke IT-bedrifter og i samtaler med kolleger bekrefter han at de ofte snakker med ansatte som forteller at de «møter veggen» og føler seg «utbrent».

Flagstad rapporterer også om økende sykefravær i hele bransjen, som ofte går over i langtidsfravær.

Han forteller om ansatte som ikke tør å blottlegge sine problemer for ledere eller kolleger før det er for sent, og om bedrifter og ledere som ikke følger opp med kontakt av de ansatte under sykefravær.

Professor i organisasjonspsykologi fra Handelshøyskolen BI, Astrid Richardsen, tror mange IT-folk er typiske prestasjonsmennesker som trigges av høy aktivitet og resultater.

– Jeg tror mange synes jobben er skrekkelig spennende, men klarer ikke helt å slå av «knappen» når de går hjem fra jobben. Dermed kan det fortsatt være høy tankevirksomhet rundt både prosjekter og anbud, sier Richardsen til digi.no.

IBM er blant de bedrifter som har valgt å ta dette tema på alvor. Richardsen har blant annet vært og holdt et innlegg for ledelsen i IBM rundt dette.

Hun mener at stadig krevende tilbudsrunder og forventninger om service til kunden uansett tid på døgnet, kan føre til en utmattelse og i verste fall til en kollaps.

– Det er viktig å ta stressymptomer på alvor. Hvis man til stadighet går og er forkjølet, har stramme muskler eller hodepine, kan dette være et tegn på at man begynner å bli sliten, forklarer hun.

I begynnelsen kan plagene virke harmløse, men til slutt kan det gå over til total utmattelse. Det kan gi seg utslag i følelsesmessig utmattelse, depersonalisering hvor man trekker seg unna personer og situasjoner og en følelse av ineffektivitet og nedsatt jobbrelatert selvfølelse.

Veldig ofte er det nettopp de flinke menneskene som er overbevist om at de ikke blir rammet, som møter dette syndromet.

Richardsen mener ledelsen har et stort ansvar med å motivere ansatte til å satse på andre verdier enn bare bedriften. Hun viser til pilotprosjekter i USA og Canada der bedrifter nå belønner ansatte for å gjøre ikke jobbrelaterte ting i fritiden.

Dette tror man både kan øke kreativiteten og gi grunnlag for gode menneskelige relasjoner også inn i bedriftene.

En av dem som møtte veggen er en kvinne som i dag er 36 år, og som jobber i et større IT-selskap i Norge. Hun ønsker å være anonym, men vil gjerne fortelle sin historie.

I ti år hadde hun jobbet i samme selskap, og syntes jobben var kjempespennende. Til tross for at hun hadde fått en datter på halvannet år, ukependlet hun til England der hun jobbet med outsourcing-prosjekter. Her var hun fire dager i uken, og kom hjem i langhelger.

– Ledelsen var flinke og spurte ofte hvordan det gikk med meg. Jeg svarte hele tiden kjempefint, ettersom jeg likte jobben og undertrykte de små stressreaksjonene som stadig forkjølelse og stive musker, forteller hun digi.no.

Plutselig gikk hun på en smell. Det førte til total utmattelse og en langvarig sykemelding som gikk over et par år. Hun kunne legge seg klokken åtte på kvelden og sove til klokken åtte på morgenen, men var fortsatt like sliten.

I dag er hun tilbake i hundre prosent jobb, men har lært å si nei og å skru av på kravene til seg selv.

Hun beskriver seg selv som en ressurssterk person med engasjement i jobben og med stor stolthet til det å levere.

– Jeg har gått gjennom mange runder med meg selv mens jeg var syk, og lært meg nå til at det er et liv utenom jobben. Man klarer ikke å vie seg mange hundre prosent til en jobb, da vil det gå på bekostning av andre ting, som for eksempel ektefelle og barn, forteller hun.

Nå har hun blitt flinkere til å delegere jobber til andre, og å slå litt av på kravene til jobben. Prosjektet behøver ikke å være finpusset på alle bauger og kanter.

– Faktisk når jeg jobbet 40 prosent, leverte jeg et prosjekt som jeg fikk veldig mye skryt av. Dette fordi jeg ikke gjorde alt selv, men fikk med andre på innspill og til å være med på sluttføre jobben. Før måtte jeg kontrollere alt, forteller hun.

Hun tror at mange klarer å yte alt når de ikke har barn, men kan få en smell når det blir andre som også stiller krav.

– Før jeg fikk barn, kunne jeg slappe av og sove en hel helg. Jeg skjønte egentlig ikke at jeg var sliten.

Hun mener også ledelsen bør vise en forståelse for ansatte som i perioder må jobbe hardt. Om man da en dag kommer klokken 11 på formiddagen, og bruker litt tid bare på seg selv og avislesing, er dette bare sunt, mener hun.

Til toppen