Svett, og med en død Dell PC på ryggen, ankommer jeg hjemmekontoret ridende på sykkelryggen, som en John Wayne som bærer sin døde partner hjem fra krigen, - jeg skrur på hjemme-PC-en, og går inn på digi.no, og det første jeg ser Einar Ryvardens velkjente positur spørre: Hvor er buksa mi? Hvor er skjorta mi?
Jeg har jobbet sammen med Einar i mange år, men har aldri registrert at han har kommet på jobb uten nevnte rekvisitter. Men det er snart ett år siden vi gikk hver vår vei, og jeg vet jo at det er tøffe tider på nett. Derfor er det med glede jeg tilbyr Einar både skjorte og bukse. Det eneste jeg trenger til gjengjeld er et liv. Mitt liv. Det ligger inne i den døde Dell'en. Det som skiller meg fra den er en merkelapp - eller en service tag, på godt norsk.
Det er fredag ettermiddag. Sommeren er på hell. Om en uke er det fredag den 13. Allerede onsdag er det 11. september, årsdagen for 9-11. Det er ikke til å komme fra: Lufta er dryppende full av dårlige vibber.
_logo.svg.png){kind=logo}
Jeg har sett noen omen. Da jeg syklet hjemover i går, for eksempel, passerte en katt foran meg på veien. Den var ikke svart, rett nok, den var halvveis svart og halvveis hvit. "Det går vel bra, så lenge den ikke snur og går tilbake igjen", tenkte jeg, med en logikk så klar at jeg overrasket meg selv. En halvsvart katt to ganger blir jo åpenbart det samme som én helsvart katt én gang.
I det samme snudde katten og løp tilbake.
Oh shit, tenkte jeg, og spyttet tre ganger over høyre skulder. Men jeg er jo ikke overtroisk av meg, så jeg kom meg hjem like hel.
Først i dag skjedde katastrofen: Dell'en tok kvelden. Min Dell Latitude C600, knapt ett år gammel var svartere enn katten.
Absolutt totalt død.
Slike opplevelser er både sjokkerende og traumatiske for folk som meg, som lever av å sitte og knaste på tastene og kanskje lage snedige ordkombinasjoner eller surfe rundt og sende mail og lese hva andre har kokt i hop.
Jeg kastet meg over telefonen. Toogtyve stemmestyrte tastetrykk og fem minutter med "Don't cry for me Argentina" senere har jeg en Dell-supporter på tråden. Han spytter ut noen raske spørsmål, og gir meg beskjed om å ta ut batteri, CD-ROM, harddisk og minne. Jeg gjør som jeg blir bedt om. Det hjelper ikke.
Null effekt.
Dell'en er like svart.
- Nå som du har baksiden opp, kan du lese opp service tag'en for meg, sier supporteren.
Det er da jeg oppdager at service tag'en er nedslitt, og nesten helt uleselig. Baksiden av PC-en har fire-fem forskjellige klistrelapper, og alle fremstår med en skrift så klar som dagen, unntatt service tag'en. Der greier jeg bare såvidt å tyde syv av det som vissnok skulle vært elleve siffer fra "Express Service" nummeret mitt.
- OK, men hvis du har et ordrenummer, skal vi greie å finne taggen, sier min hjelper.
Men jeg har ikke et ordrenummer. Da jeg sluttet i digi.no kjøpte jeg med meg den bærbare Dell Latitude som jeg disponerte. Formelt kjøpte jeg den imidlertid ikke fra digi.no, men fra Telenor, som er og var en av eierne i selskapet. Nåvel, det var ikke riktig Telenor heller, men snarere Nextra. Eller var det Telenor Internett? Eller var det Telenor Plus?
Det er det vel egentlig ingen som vet, verken i Telenor eller digi.no. Langt mindre i Dell. Siden i fjor har Telenor dessuten hatt en gedigen runde med den populære stolleken. Med folk spredt for alle vinder og deretter samlet igjen på Fornebu med nye titler og nye arbeidsgivere og en arbeidsplass til annenhver, er det en heldagsjobb å spore opp noen som kanskje kan hjelpe meg. I tillegg å finne igjen et ordrenummer fra et innkjøp av en bærbar PC i fjor vår til et Telenor-selskap som ikke lenger eksisterer, er - well, ingenting er umulig, men ikke noe man fikser en fredag etter lunsj hvertfall.
- Uflaks, sier min venn Dell-supporteren uten innlevelse. - Jeg kan ingenting gjøre.
Så hva gjør jeg nå? Jeg har en død PC, og en gjeng levende trøndere som venter på meg live og in person på mandag. Ukene fremover renner over av møter hvor alle de fine Powerpoint-presentasjonene som ligger på Dell'en skal til pers. Dette er simpelthen krise. Heldigvis har jeg hjemme-PCen, men den egner seg dårlig i håndbagasjen på Norwegian en mandag morgen.
Jeg får tak i en kar i Telenor Business Solutions som er lutter hjelpsomhet. Et ordrenummer fra i fjor vår, derimot, det er ikke noe han går rundt med på innerlomma. Men han gir meg moralsk støtte.
- Disse klistremerkene tåler ikke varme, og når de plasseres under PC-en, forsvinner teksten på grunn av varmeutviklingen, forklarer han. - Ta med deg PC-en ut til Dell på Lysaker, og krev at de ordner opp. Det er Dells problem, ikke kunden sitt, når klistremerkene mister teksten.
Takk, sier jeg.
God helg.
