OVERVÅKING

Utenlandske medier kaller loven den mest ekstreme noensinne. Norsk ekspert: - Jeg er svært bekymret!

Det blir stadig mer overvåkning, og snart er skillet mellom privat og offentlig liv snart vasket ut, mener norsk ekspert.
Det blir stadig mer overvåkning, og snart er skillet mellom privat og offentlig liv snart vasket ut, mener norsk ekspert. Bilde: Scanpix
21. nov. 2016 - 06:00

Onsdag i forrige uke var det et faktum: Storbritannia innfører loven britiske medier omtaler som «den mest ekstreme overvåkningsloven som noen gang er innført i et demokrati».

Loven tvinger internettilbyderne i dronning Elisabeths rike til å lagre all surfehistorikk – antagelig bare på domenenivå – i ett år. Offisielt heter den Investigatory Powers Bill, men kalles gjerne for Snooper’s Charter - spionenes lov.

Vesentlig inngrep i privatlivet

Dataene som samles inn skal gjøre det enklere for britisk politi og etterretning å etterforske kriminalitet. 

Snooper’s Charter tvinger også selskaper til å dekryptere data på forespørsel, og forklare inngående hvordan sikkerhetsfunksjonalitet i produktene deres fungerer – før de i det hele tatt er sluppet i markedet, skriver Zdnet

«Passasjerloggen på flyet du kommer med. Publikumslisten på fotballkampen du skal på. Nettstedene du besøker på mobilen.

Neste gang du er i London på fotballtur eller teaterhelg kan nesten all aktiviteten din bli lagret i tolv måneder – og tilgjengelig for britisk politi og etterretning dersom de skulle ønske informasjonen utlevert.», skrev Aftenposten da de omtalte spionloven i september.

– Jeg blir veldig bekymret. Dette er veldig sterke verktøy for de som ønsker å fotfølge enkelte individer. Det eneste som står mellom den komplette forfølgelse i dette tilfelle er de kapabilitetene som bygges opp som politiske hindre, sier nestleder Bjørn Remseth i den elektroniske borgerrettsorganisasjon Elektronisk Forpost Norge (EFN) til digi.no.

Investigatory Powers Bill gir også myndighetene adgang til å hacke datamaskiner og andre elektroniske duppedingser til som befinner seg på den britiske øya. 

(artikkelen fortsetter under bildet)

Medlemmer av kampanjegruppen NoteMyVote bærer masker av nåværende statsminister Theresa May under en protest mot det britiske lovforslaget om masseovervåkning som i går ble vedtatt. <i>Foto: Dominic Lipinski/Pa Photos</i>
Medlemmer av kampanjegruppen NoteMyVote bærer masker av nåværende statsminister Theresa May under en protest mot det britiske lovforslaget om masseovervåkning som i går ble vedtatt. Foto: Dominic Lipinski/Pa Photos

– Helt ekstremt

Journalister og helsepersonell er marginalt beskyttet mot den nye lovteksten. Med andre ord:

– Dette er den mest ekstreme overvåkningsloven som noen sinne er innført i et demokrati, sier direktør Jim Killock i Open Righs Group til Zdnet

Masseovervåkingen deles i tre hovedkategorier: Tilfeller der rikets sikkerhet står på spill, for å avverge eller spore alvorlig kriminalitet, og for å sikre Storbritannia god økonomisk helse.

Den nye lovteksten fikk massiv motstand før den ble innført. Representanter i FN gikk sterkt ut og advarte mot Investigatory Powers Bill. Det samme gjorde flere store globale teknologiselskaper med base i USAs teknologimekka, Silicon Valley. 

– Dette er ikke bra i det hele tatt

Den britiske regjeringen har hele tiden hevdet at Investigatory Powers Bill ikke er helt ny, men en omskrivning av «Regulation of Investigatory Powers Act» bedre kjent som RIPA.

– Dette er ikke bra i det hele tatt. Det finnes ingen grenser for hvor langt man kan strekke overvåkingen med den logikken som legges til grunn, tror Remseth.

Ifølge han peker ny teknologi i retning av at myndighetene vil trekke overvåkningen enda lengre enn man har gjort tidligere. 

– Det neste steget blir at man innfører nyere former for logging av trafikk. Da mister vi helt kontrollen på vårt privatliv. 

(artikkelen fortsetter under bildet)

Bjørn Remseth er nestleder i EFN: – Dette er ikke bra i det hele tatt. Det finnes ingen grenser for hvor langt man kan strekke overvåkingen med den logikken som legges til grunn, sier Remseth til digi.no. <i>Foto: Espen Zachariassen</i>
Bjørn Remseth er nestleder i EFN: – Dette er ikke bra i det hele tatt. Det finnes ingen grenser for hvor langt man kan strekke overvåkingen med den logikken som legges til grunn, sier Remseth til digi.no. Foto: Espen Zachariassen

 Det finnes snart ingen grenser

Nestlederen i EFN mener Snooper’s Charter strekker strikken så langt det er mulig å gjøre: 

– Det finnes snart ingen grense for hva man skal tolerer lengre. 

Allikevel mener eksperten at britiske myndigheter skyter seg selv i foten. Den naturlige motreaksjonen på Investigatory Powers Bill er nemlig at flere og flere vil benytte seg av ende-til-ende kryptering. 

Folk må sette foten ned

Dermed vil britiske myndigheter i langt større grad se seg pent nødt til å bryte seg inn hos egne borgere. 

– Storbritannia er landet Norge ser som et foregangsland. Lysne-utvalget har for eksempel brukt England som et eksempel på land som har gode løsninger for bulkovervåkning. Dette er en sak som angår oss, og det er høyst bekymringsfullt.

–  Motgiften mot at dette skal kunne få fortsette er å sette foten ned og fortelle myndighetene at de bryter privatlivets fred. Denne utviklingen kommer bare til å fortsette, sammenfatter EFN-nestlederen.

digi.no har prøvd å komme i kontakt med Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon for å få en kommentar om den nye lovteksten uten å lykkes. 

Les også: NSA-direktøren: – Kryptering er grunnleggende for fremtiden

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra