Utfordrende studier i dataspill

På NITH kan du ta bachelorgrad i informatikk med dataspill som spesialitet.

Nesten alle norske ungdommer spiller dataspill, og spill er en av årets mest populære julegaver. Nå er det mulig å ta en solid utdanning og gjøre spill til framtidig yrke.

I høst begynte 50 studenter på den første utdanningen i dataspill her i landet. De er fordelt på skolene til Norsk Informasjonsteknologisk Høgskole (NITH) i Bergen, Oslo og Stavanger.

Drømmestudium?
For ivrige dataspillere må det fortone seg som en drømmejobb å sitte og utvikle sine egne spill på datamaskinen.

Men studiet i spillprogrammering er ikke lek foran datamaskinen, selv om det også hører med. Det er hardt arbeid med fag som fysikk og matematikk før studentene kommer så langt at de kan lage egne spill på skjermen.

– Vi tilbyr et bachelorstudium i informatikk med spesialisering i spillproduksjon, forteller programansvarlig Fredrik Breien ved NITH i Bergen. – En tredel av studiet er spesielt innrettet på spill, resten er felles emner. Et spill er et dataprogram, og studentene ved NITH lærer først og fremst programmering.

– Samtidig er det nødvendig at våre studenter har forståelse for den kreative prosessen som ligger bak. Derfor gir vi også opplæring knyttet til det. I siste semester skal studentene ut i praksis og utføre reelle prosjekter, sier Breien.

Skolespill
Spill er først og fremst underholdning, og spillemarkedet både i Norge og verden har vokst med eksplosiv fart. I år regner bransjen med å selge spill og spilleprodukter for 800 millioner kroner i Norge. Men spillteknologien kan brukes til mye annet.

Breien holder på å ta doktorgraden på spill og spillprogrammering og jobber med prosjekter for næringslivet som studentene skal engasjeres i.

Et eksempel er et spill som skal gjøre ungdomsskoleelever interessert i realfag gjennom å vise hvilke spennende arbeidsoppgaver som venter dem innen dette området.

– De kommer som nyansatte til en oljeplattform, beveger seg gjennom plattformen og får prøve forskjellige arbeidsoperasjoner, blant annet bore en brønn og finne olje. Vi prøver å gjøre dette morsomt, og utvikler programmet i samarbeid med ungdomsskoleelever, sier Breien.

Prosjektet er finansiert av Norsk Hydro, som ønsker at flere unge skal velge realfag.

Et annet eksempel på matnyttig spill som Breien og studentene i Bergen jobber med er et opplæringsprogram for sikkerhetspersonell på oljeplattformer.

Også humanitære organisasjoner har tatt spill i bruk for nå fram med sine budskap. For kort tid siden presenterte FN spillet «Mot alle odds» som skal vise hvilke problemer en flyktning står overfor.

Enorm vekst
Spillbransjen er en av verdens raskest voksende industrier. Den har passert filmbransjen i omsetning, og Breien mener den vil passere også musikkbransjen i løpet av noen år.

Også i Norge utvikles det avanserte spill, men noen utdanning har ikke eksistert tidligere. Der har både de nordiske land og ikke minst USA ligget langt foran oss. I USA utdannes titusenvis av spillprogrammerere årlig.

Breien regner med at noen av studentene vil være aktuelle for norske spillprodusenter mens andre har mulighet for jobb i næringslivet.

– Jeg er ikke bekymret for at studentene ikke skal få jobb når de er ferdige. Vi har allerede flere prosjekter enn vi har studenter, og denne kompetansen er svært etterspurt, sier Breien.

Flere vil spille
Fredrik Breien synes det er litt synd at bare to av de 50 førsteårsstudentene er jenter.

– Blant ungdom oppfattes nok spill som en guttegreie, men i aldersgruppen over 26 år er det like mange jenter som gutter som spiller.

Breien synes det er viktig å få inn jenter på studiet, ikke minst fordi det da kan bli laget spill med større appell til jenter. Han ser også for seg at stadig flere kommer til å spille dataspill.

– I dag er det stort sett de som er under 40 som spiller fordi de vokste opp med spill. Men de kommer ikke til å slutte, det er vel ingen pensjonister som slutter å spille, så etter hvert vil nok spillemarkedet utvides til alle aldersgrupper. (©NTB)

Til toppen