Selv om Zetta.IO er et lite selskap, har de ansatte, her representert ved CTO Dag Stenstad og CEO Per Brose, mange års erfaring med å levere forretningskritiske driftstjenester til bedriftsmarkedet. (Bilde: Harald Brombach)

Utfordrer gigantene med norsk nettsky

Zetta.IO opplever allerede stor interesse blant norske bedrifter.

NYDALEN, OSLO (digi.no): Når man hører snakk om offentlige nettskyer, er det stort sett store, amerikanske teknologiselskaper det dreier seg om. Det er ikke så overraskende. Disse selskapene har enorme ressurser, både til å utvikle tjenester og til å gjøre dem kjente.

Mange norske selskaper har tatt i bruk nettskyen i større eller mindre grad. Men for et drøyt år siden dukket det opp en faktor som nok har bidratt til økende skepsis mot slike amerikanske tjenester, nemlig Edward Snowdens NSA-avsløringer. Er bedriftsdataene sikret mot overvåkning og innsyn i de amerikanskeide nettskyene? Det siste året har det kommet en rekke rapporter om at dette nok ikke alltid er tilfellet.

Under disse forholdene lanserte Zetta.IO Technology denne uken det som etter alt å dømme er den første norske, offentlige nettskyen. Det dreier seg om en infrastrukturplattform (IaaS – Infrastructure as a Service) med stor grad av selvbetjening, ikke ulikt noe av det som tilbys av Amazon Web Services. Kundene kan via et webgrensesnitt etablere virtuelle servere på få minutter, endre oppsett etter behov og betale kun for det som faktisk brukes.

Riktig tidsvindu

Bak Zetta.IO står administrerende direktør Per Brose og teknologisjef Dag Stenstad. Begge har langt erfaring fra hostingbransjen og har jobbet sammen siden slutten av 1990-tallet i blant annet EUNet, Ventelo Hosting og Availo. I fjor sluttet Brose og Stenstad i Availo for å starte opp Zetta.IO. Men allerede i 2009 skal de to ha begynt å tenke på muligheten om å tilby skytjenester.

– Vi kom til slutt fram til at tidsvinduet nå er veldig bra. Bedrifter forteller at dette med NSA er en reell trussel, forteller Brose til digi.no.

– Det er mest industrispionasje man er redde for, legger Stenstad til.

Digi.no møter Brose og Stenstad i et lite kontorfellesskap i Nydalen i Oslo. Stenstad forteller at lokalene likevel er en solid oppgradering fra hackerfellesskapet Bitraf, hvor han satt den første perioden.

– Det var billige lokaler. Ulempen var at det kunne bli vått på gulvet. Jeg satt der døgnet rundt, tenkte ut all infrastrukturen og gjorde masse research, forteller Stenstad.

Ja-mentalitet

Infrastrukturen til Zetta.IO er fra dag én bygget for å kunne skalere. Stenstad har blant annet snakket med folk i Google om hvordan dette selskapet har bygget nettverket internt for å sikre lik latency mellom serverne.

Dag Stenstad begynte i IT-bransjen i 1999. De siste fem årene har han vært teknisk sjef, i blant annet Ventelo Hosting og Availo.
Dag Stenstad begynte i IT-bransjen i 1999. De siste fem årene har han vært teknisk sjef, i blant annet Ventelo Hosting og Availo. Bilde: Harald Brombach

– Det er en ekstrem vilje til å hjelpe, til tross for at vi er en liten «startup». Når vi presenterer løsningene våre for leverandører og andre, forteller de at vi gjør alt riktig. Det er litt gøy, sier Stenstad. Han har vært i kontakt med mange leverandører som tydelig synes at det skandinaviske markedet er spennende.

– Vi har også hatt mye kontakt med det norske næringslivet underveis og har fått mange positive innspill. Det er en veldig hyggelig ja-mentalitet der ute, forteller han.

Mange har også bidratt i et «advisory board» som har vært aktive under utviklingen, blant annet i forbindelse med testing av moduler og systemer

Etter flyttingen til Nydalen og med et økende behov for finansiering, kom Powertech og Nexthop inn på eiersiden og bidrar med både kapital og kompetanse.

Infrastruktur

– Det hele er driftsmessig veldig optimalisert, sier Brose. Det er også nødvendig, for i tillegg til de to, er det bare utvikler Einar Forselv som er ansatte i selskapet. Men Stenstad forsikrer at selskapet kan tilkalle ytterligere ressurser ved behov.

Zetta.IO har så langt som mulig forsøkt å gjøre infrastrukturen leverandørnøytral, med den åpne nettskyplattformen OpenStack i bunnen. Hensikten er blant annet at det skal være enkelt for kundene å kunne flytte sine eksisterende løsninger rett inn eller ut av skytjenesten.

– Det er en trygghet for oss at det skjer så mye rundt OpenStack for tiden, sier Stenstad.

– Blant annet har UH-sky-prosjektet samme programvare og API som oss, legger han til.

Kapasitet

På spørsmål om hvor stor kapasitet Zetta.IO har i dag, får vi ingen helt konkrete tall.

– Vi har god kapasitet i dag og kan veldig lett øke kapasiteten. Vi kan ta imot et relativt pent antall kunder i dag, forteller Brose. Men Stenstad opplyser at backend-systemene alene utgjør omtrent 60 maskiner. I tillegg kommer maskiner til regnekraft og lagring. Programvaren på nye maskiner installeres og settes opp automatisk straks de er koblet til.

Det meste av serverparken til Zetta.IO er i dag lokalisert hos Digiplex i Oslo.

– Vi skal få en metroredundans i Oslo i neste omgang, og senere kanskje også i Stavanger, sier Brose. Han og Stenstad snakker i den sammenheng varmt om anlegget til Green Mountain. Men også de mange oljekundene i dette området er noe de trekker fram.

Det er raskt og enkelt å sette opp nye instanser i nettskyen til Zetta.IO.
Det er raskt og enkelt å sette opp nye instanser i nettskyen til Zetta.IO. Bilde: digi.no

Windows og Linux

I nettskyen til Zetta.IO kan man raskt etablere nye instanser av virtuelle maskiner som bootes fra ferdige Windows- eller Linux-images. Stenstad demonstrerte at etableringen fem nye instanser med både lokal og ekstern lagring tar omtrent ett minutt til de virtuelle maskinene var oppe og kjørte. Kundene kan selv lage egne konfigurasjonsskript for oppsett av serverne. Ifølge Stenstad kan dette for eksempel inkludere automatisk opprettelse av nye brukere, installasjon av sikkerhetsoppdateringer eller utvalgte programvarepakker, kanskje etterfulgt av en omstart.

Nettverket i nettskyen til Zetta.IO er programvaredefinert, og kundene kan sette opp sin egen topologi. Det skal ikke være noen begrensninger i antallet nett man kan sette opp.

Utsnitt av et eksempel på nettverkstopologi som kundene selv kan settes opp i skyen til Zetta.IO.
Utsnitt av et eksempel på nettverkstopologi som kundene selv kan settes opp i skyen til Zetta.IO. Bilde: Zetta.IO

Via Zetta.IO-nettstedet har kundene konsolltilgang til serverne, direkte i nettleseren.

Prisnivå

– Vi skal være konkurransedyktige på pris. Vi ligger litt over Amazon, men har også litt bedre spesifikasjoner enn dem på instansene. Men vi er også billigere på noen områder, for eksempel båndbredde, sier Brose, som mener at prisen sjelden er det viktigste i bedriftsmarkedet.

Stenstad legger til at Zetta.IOs systemer ikke har noen overbooking og at den lokale lagringen skjer på SSD-er.

Det koster ingenting å bli eller være Zetta.IO-kunde. Å teste den minste instansen koster 56 øre timen.

– Det er også mulig å tilordne en ressurspool til prosjekter, slik at IT-sjefen kan ha litt styring på utgiftene, forteller Brose.

Zetta.IO skal snart også lansere en tjeneste for objektbasert lagring. Stenstad vil foreløpig ikke si så mye om denne, men understreker at det ikke er noen konkurrent til for eksempel Dropbox, men i at det i stedet er infrastruktur som kan brukes til å lage blant annet en slik tjeneste.

Stor interesse

– Det er tydelig at det er et behov for en slik tjeneste i markedet i Norge, sier Brose.

– Vi har ennå ikke fått nei til salgsmøter.

Han synes det er overraskende mye kompetanse i markedet rundt nettskyen, selv om mange ikke nødvendigvis har tatt den i bruk. Zetta.IO henvender seg til alt fra de små oppstartsbedriftene til de helt stor konsernene.

– Det er også forskningsinstitusjoner som har behov for mer datakraft enn det universitetene har tilgjengelig, sier Brose.

– Bedriftene med utviklingsavdelinger er veldig gira på sky-teknologi. De ser potensialet med å starte opp servere og teste ut ting.

IT-sjefene

Per Brose har jobbet i IT-næringen siden 1977 og har ledet bedrifter som EUnet og Availo.
Per Brose har jobbet i IT-næringen siden 1977 og har ledet bedrifter som EUnet og Availo. Bilde: Harald Brombach

Brose sier at nettskyen betyr en veldig innsparing for bedriftene.

– I disse dager skal alle IT-sjefene fram med kulerammen sin for å beregne investeringer de neste årene. Med skyen slipper man investeringer, sier Brose. Han legger til at mange nok også investerer i mer maskinvare enn de strengt tatt bruker, for å være på den sikre siden.

– Ved å ta i bruk skyen, kan IT-sjefene konsentrere seg om annet enn å drive med maskinvare, mener Brose.

– IT-sjefene må komme i gang med strategisk arbeid igjen. Aldri har utviklingen innenfor IT gått så fort som nå. Dette gjelder både på utstyrssiden, med smartmobiler og nettbrett, etc, og innenfor «communities», som Facebook, Twitter og LinkedIn. Alt smelter sammen, og en dyktig IT-sjef i ledergruppen er et must, avslutter han.

    Les også:

Til toppen