Mer kapasitet: Med ny teknologi kan det bakkesendte kringkastingsnettet få dobbelt så stor kapasitet til å sende tv selv om de mister hele 700 MHz-båndet. (Foto: Snorre Veggan)

Utreder TV-frekvenser til mobilt bredbånd

Nå begynner jakten på den neste feite godbiten i frekvensspekteret.

Teleselskapene vil ha mer spektrum til mobilt bredbånd. Når bakkenettet for TV ble digitalisert fikk de de 72 MHz-ene fra 790 til 862 MHz. Det ble til den såkalte 800 MHz-blokken som vi alle elsker. Den gir oss god dekning og bra kapasitet i 4G-nettverkene. Nå vil de ha mer.

Telekundene strømmer stadig mer video og musikk, skyper og gjør masse som krever bitrate. Nå vil teleselskapene har 700 MHz-blokken mellom 694 MHz og 790 MHz. Alle vinner.

TV-klipp

For TV-titterne i bakkenettet betyr det at det frekvensspekteret de benytter blir klippet med 30 prosent. Men de kan bli reddet av teknologiutviklingen som kan mer enn kompensere for frekvensbortfallet. Faktisk kan de få mer enn dobbelt så mye TV på det som er igjen av frekvens.

For mobilbrukerne vil det bety en voldsom økning i spekteret. 96 MHz er et betydelig tilskudd som øker både dekningen og kapasiteten i 4G-nettverkene.

Båndet mellom 470 og 790 MHz er det som er igjen etter at det analoge TV-nettet mistet dividenden. Det er likt i de fleste landene rundt om i verden. I mange land, Norge inklusive, er det resterende frekvensbåndet båndlagt i mange år fremover til digital TV-distribusjon. I Norge er det NTV som har konsesjon til 2. juni 2021 og de leier ut kapasiteten til NRK og Riks-TV.

TV-distribusjon med gammel og ny teknologi:Scenario 1 er videreføring av dagens struktur med samme rammevilkår og teknologi. I Scenario 2 må nettet replanlegges for TV-distribusjon uten 700 MHz-blokka. Forøvrig brukes samme teknologi og spesifikasjoner som for Scenario 1.Scenario 3 bygger videre på scenario 2, men nå med skifte av teknologi fra DVB- T/H.264 til DVB-T2/H.265Scenario 4 bygger videre på Scenario 3 men inkluderer også utvidelse av kapasitet ved å ta i bruk DVBT-blokka som ligger mellom 174 og 240 MHz.Scenario 5 inneholder både det dyreste og det rimeligste alternativet. Estimatene viser at et dedikert LTE-nett for lineær TV-distribusjon («Ded») har en betydelig høyere kostnad enn dagens alternativ. Det vil være rimeligere å ta utgangspunkt i et eksisterende LTE-nett («Eks») og bygge ut dette til å støtte multicast distribusjon av lineær TV. Begge alternativene er beheftet med stor usikkerhet.
TV-distribusjon med gammel og ny teknologi:Scenario 1 er videreføring av dagens struktur med samme rammevilkår og teknologi. I Scenario 2 må nettet replanlegges for TV-distribusjon uten 700 MHz-blokka. Forøvrig brukes samme teknologi og spesifikasjoner som for Scenario 1.Scenario 3 bygger videre på scenario 2, men nå med skifte av teknologi fra DVB- T/H.264 til DVB-T2/H.265Scenario 4 bygger videre på Scenario 3 men inkluderer også utvidelse av kapasitet ved å ta i bruk DVBT-blokka som ligger mellom 174 og 240 MHz.Scenario 5 inneholder både det dyreste og det rimeligste alternativet. Estimatene viser at et dedikert LTE-nett for lineær TV-distribusjon («Ded») har en betydelig høyere kostnad enn dagens alternativ. Det vil være rimeligere å ta utgangspunkt i et eksisterende LTE-nett («Eks») og bygge ut dette til å støtte multicast distribusjon av lineær TV. Begge alternativene er beheftet med stor usikkerhet.

På den internasjonale radiokonferansen i 2012 kom det et ønske fra flere land om å ta i bruk 700 MHz blokken til mobilt bredbånd. Det er ikke så enkelt over alt hvor man er bundet opp i konsesjoner, men de besluttet at det på radiokonferansen i år skal skje en allokering av dette frekvensbåndet. Nå må norsk myndigheter ut å beslutte.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – Nkom, det vil si det som het Post- og teletilsynet frem til siste årsskifte, har gjort en konsekvensutredning for bakkenettet for TV hvis 700 MHz-båndet blir tildelt til mobile tjenester.

Må koordineres

– Det er nok svært sannsynlig at mobilt bredbånd får tilgang til 700-blokken, men det er jo en del år til. Den politiske beslutningen om hva som skal skje er ganske sammenfallende over hele Europa. Land som Finland og Sverige skiller seg ut. De har besluttet at frekvensene skal overføres til mobilt bredbånd i 2017. Utfordringen deres er å få det til å stemme med nabolandene, sier avdelingsdirektør i Nkom John-Eivind Velure.

Han peker på at et nettverk for mobilt bredbånd er veldig forskjellig fra et sendernett for digitalt fjernsyn. Det første har mange basestasjoner med relativt kort rekkevidde. Det siste har færre, men sværtkraftige sendere som når langt.

– Om svenskene skulle overføre frekvensen til LTE før vi har slukket våre TV-sendere vil de får veldig store forstyrrelser i grenseområdet. Hele poenget med TV-sendinger er at de skal rekke langt. Basestasjoner i mobilnettet skal ikke gjøre det. Blir de for kraftige og langtrekkende går det ut over kapasiteten, sier Velure.

Snakker sammen

Det foreligger en internasjonal avtale om at naboland må forhandle sammen om frekvensutfordringene. De nordiske landene har allerede begynt å snakke sammen om hvordan og når en slik overgang kan skje.

Ulike scenarier

Nkom har sett på fem ulike scenarier for hva som kan skje, inklusive et alternativ om ikke å gjøre noe som helst, selv om det neppe ville vekke begeistring hos søta bror.

Et alternativ kan også være å beholde dagens senderteknologi, DVB-T og mpeg4 kompresjon og rett og slett slutte å bruke 700 MHz frekvensen. Det vil i så fall betyr redusert kapasitet om det ikke gjøres en betydelig investering i redesign av sendernettet.

Ny teknologi

Et annet og mer tidsmessig alternativ er å ta i bruk ny sende- og kompresjonsteknologi. Ved å gå over til DVB-T2 og H.265 vil kapasiteten øke betydelig fra i dag og gjøre at Riks-TV kan sende flere kanaler og mer innhold i HD-kvalitet. Ulempen er at kunden må bytte dekodere.

— Ikke bare har DVB-T2 mulighet til mer kapasitet per multiplekser, fra 22 Mbit/s til rundt 33 Mbit/s, teknologien er også bedre egnet til å gjenbruke frekvensene over større områder, men dette vil kunne gå på bekostning av kapasitet. . Et bakkenett med DVB-T2 kan selv uten 700 MHz få en kapasitet på litt over 150 Mbit/s i bakkenettet, gitt at frekvenskabalen med naboland går opp. Dagens bakkenett ligger på litt over 100 Mbit/s. I tillegg vil vi ved et teknologiskifte kunne få mereffekten av bedre kompresjon ved å ta i bruk HEVC (H.265), sier seksjonssjef for kringkasting og faste tjenester i Nkom, Bjarte Sørhus.

Ikke store kostnadsforskjellen

I tillegg til Ncoms utredning har konsulentselskapet Nexia sett på kostnader og økonomiske konsekvenser for bakkebasert TV uten 700 MHz-båndet, eller det de kaller Digital dividende 2.0.

– Selv det alternativet om ikke å gjøre noe som helst i perioden fra nå og frem til 2036 har betydelige kostnader. Det koster å drifte nettverket og det trenger regelmessige oppgraderinger. Det er en stor grunnkostnad enten man velger den ene eller andre teknologien, sier en av de som står bak utredningen, partner i Nexia Jan Morten Ruud.

Ifølge Nexia vil nåverdien av det de estimerer som systemkostnaden over den 21 år lange perioden være på 4,3 milliarder kroner om bakknettet fortsetter som til i dag med dagens teknologi, og uten å gi slipp på 700 MHz-båndet.

Om man i stedet velger å gi båndet til teleselskapene og skifte til ny teknologi vil det koste i underkant av 4,5 milliarder kroner. Da beholder man 5 multiplekser og dobler TV-kapasiteten. Den kostnaden inkluderer også 190 millioner kroner for å bytte dekoderboksene til de som er kunder hos Riks-TV. Det er også alternativer med 3, 4 og 6 multiplekser.

Nexia har også sett på et par andre alternativer. Det ene er å utvide TV-nettet med en ledig frekvens i VHF-båndet mellom 174 og 240 MHz, men det vil kreve at alle brukerne trenger en nye antenne og det medfører svært store kostnader på den siden.

Et annet og mer eksotisk alternativ er å droppe DVB-T2 teknologien og i stedet overføre TV på en variant av LTE beregnet for TV-distribusjon. Det blir både dyrt og vanskelig.

Ikke helt enig

NTV - Norges televisjon AS, er ikke helt enige med Nexia. De tror konsulentselskapet har undervurdert kostnadene ved et teknologiskifte.

– Vi jobber med å vurdere alle sidene av problemstillingene rundt 700 MHz-båndet, men det er vi ikke ferdig med ennå. Det vi kan se av Nexias rapport er at de ikke har tatt med kostnadene til de som bare benytter bakkenettet til å se NRK. De må også bytte ut boksene side og NRK har mange seere, sier adm. direktør i NTV, Trude Malterud.

Til toppen