Vanskelig for sensurister på Internett-forumet

FNs Internet Governance Forum holdt stand mot forsøk på å sabotere åpen tale.

FNs åpne forum for Internett – Internet Governance Forum (IGF) – hadde sin årskonferanse i Rio de Janeiro i Brasil i forrige uke. Mange vil akke seg over at det ikke kom noe «konkret» ut av de mange møtene de 2000 utsendingene har deltatt i.

Poenget er at IGF har som mandat å diskutere mest mulig fritt og åpent. Det innebærer at det ikke skal fattes vedtak: Ressursene skal brukes på å utveksle synspunkter, ideer og erfaringer, ikke på å forhandle fram formuleringer som i all hovedsak har til hensikt å dekke over uenighet.

Utenom pressen, er det tre typer deltakere på IGF: Utsendinger fra regjeringer, utsendinger fra bedrifter, og utsendinger fra frie organisasjoner, alt fra borgerrettsgrupper til teknologieksperter. I Rio var den siste gruppen suverent størst, med 700 medlemmer. Sammen med bedriftsutsendingene spilte de en hovedrolle i de mange seminarene som pågikk mellom plenumssamlingene.

Presset som denne gruppen har utøvd for å bevare IGF som fritt forum, kom klart fram i forum-ledelsens sluttbemerkninger: Den viste til hvor rik debatten hadde vært, hvor mange seminarer som var blitt holdt, hvor mange «stakeholders» – altså bedrifter og organisasjoner – som hadde ytret seg, og hvor mange synspunkter de hadde fremmet, for å begrunne hvorfor den så på forumet som vellykket. Det er rom for forbedringer: Framfor alt, heter det i formannskapets sluttbemerkninger, må det gis større rom for at det som preger seminarene, også kommer fram i plenum.

Et vilkår for dette, er at IGF holder stand som forum «fri fra begrensningene» som ligger i det å måtte ta avgjørelser. IGFs rolle er å få fram synspunkter. Det er nok av andre organer som kan la seg inspirere av synspunktene til å handle på bakgrunn av ideene fremmet på IGF, som regjeringene selv, FN-organisasjoner som den internasjonale teleunionen ITU, Icann og Internet Society.

Årets store temaer var fem: «kritiske Internett-ressurser», hvordan gi ytterligere fem milliarder mennesker nettaksess, hvordan sikre mangfold, hvordan sikre åpenhet, og hvordan sørge for sikkerhet og vern mot kriminalitet på nett.

Forum-ledelsen erkjenner at «kritiske Internett-ressurser» må være et sentralt tema også på neste års IGF-møte, i New Delhi i India 8. til 11. desember 2008. Den anbefaler at brukernes rettigheter på nettet også blir et sentralt tema.

Bak betegnelsen «kritiske Internett-ressurser» ligger en strid om hvem som skal ha ansvaret for den daglige forvaltningen av ressursene som gjør at Internett fungerer. I dag har Icann denne rollen, og Icann er formelt underlagt USAs handelsdepartement.

Utsendingen fra den russiske regjeringen, Konstantin Novoderejhkin, brukte en av sine avsluttende innlegg i plenum til å be FNs generalsekretær opprette en egen arbeidsgruppe for å ta praktiske tiltak slik at det Icann gjør kan underlegges «det internasjonale fellesskap».

Blant dem som støtter Russlands regjeringen i dette, er land som Kina, Saudi Arabia og Iran. De gjør det i tiltro til at «internasjonal kontroll» framfor dagens ordning vil medføre fordeler for dem som vil sensurere sine borgeres tilgang til innhold og tjenester på nett. Derfor er det betegnende at IGF-ledelsen kontret med et forslag om å gjøre Internett-rettigheter til et hovedtema på neste årsmøte, som motvekt mot det uunngåelige temaet «større internasjonal kontroll».

De siste årene har det bare vært ett tilfelle der Icann kan ha merket press fra den amerikanske regjeringen. Det var i spørsmålet om egen toppdomene for pornografi, og her er det ytterst vanskelig for Russland, Kina og Iran å argumentere for at deres syn ikke er mer eller mindre sammenfallende med det USAs myndigheter skal ha gitt uttrykk for, og som fikk Icann til å skrinlegge forslaget om pornografidomene.

På den andre siden er det også demokratiske stater, for eksempel årets vertsland Brasil, som på prinsipielt grunnlag argumenterer for at IGF må diskutere hva som skal til for å gjøre Icann uavhengig.

Icanns avgående formann Vinton Cerf peker på at Icann har gjort en utmerket innsats med å internasjonalisere seg.

Av 15 styremedlemmer er bare 3 amerikanere. Den nye formannen er fra New Zealand. Arbeidet med toppdomener i andre alfabeter enn det latinske er også i framgang: Formelt sett heter dette IDC ccTLD, IDC er «internationalized domain names», ccTLD står for «country-code top-level domains». Målet er å ha en plan klar innen seks måneder. Blant problemet er at den kyrilliske utgaven av Russlands .ru ser akkurat ut som den latinske utgaven av Paraguays .py. Det er om å gjøre å finne løsninger der slike sammentreff ikke volder problemer, verken for brukere eller for teknologien.

Kina har et spesielt problem i forbindelse med Icann, utenom hvorvidt Kinas ccTLD skal bygge på tradisjonell eller forenklet skrivemåte. Det er at Taiwan, som etter Folkerepublikkens syn er en provins og ikke et selvstendig land, også bruker kinesisk. Internasjonale organer som ITU kan gi Icann verdifulle tips om hvordan denne potensielle striden kan håndteres: Taiwan er med på ordninger som sikrer tilgang til internasjonale tjenester innen post, tele og pengeoverføringer, selv uten plass i FN.

Et av de viktigste argumentene for å beholde Icanns nåværende status, er at Internett har vist seg svært stabilt, og at det er vanskelig å se hvordan en ny ordning vil kunne gjøre ting bedre.

Representanter for store amerikanske innholdsleverandører, samlet i koalisjonen NetChoice, advarer mot ustabilitet dersom Icann skulle komme under «internasjonal kontroll».

    Les også:

Til toppen